I mer enn førti år har situasjonen på Kypros vært fastlåst. Nå har EU fått hastverk med å snekre en plan for en føderasjon hvor også Nord-Kypros blir integrert i EU. Øystaten er et avgjørende forhandlingskort når EU skal kjøpslå med Tyrkia om flyktningkrisa.
Republikken Kypros er med i EU, mens okkupasjonssonen i nord – Den tyrkiske republikken Nord-Kypros – er internasjonalt isolert. For Tyrkia er de diplomatiske og politiske omkostningene ved å ha 40 000 soldater stasjonert på øya, betydelige. For Ankara vil en løsning i form av et føderalt Kypros framfor alt bety at den største stabbesteinen som hindrer tyrkisk EU-medlemskap ryddes av veien, samtidig som man har fått delvis gjennomslag for taksim – deling av øya.
EU forventer til gjengjeld at Tyrkia stagger strømmen av flyktninger på vei til Europa.
Den finske regjeringa vil ty til tvangslover for å «bedre konkurranseevnen». Angrepene blir møtt med generalstreik fredag 18. september.
Etterhvert som tariffavtalene utløper, vil regjeringa innføre en serie drastiske angrep på lønnsforhold og arbeidsvilkår.
Truslene fra EU virket mot sin hensikt og fikk enda flere grekere enn ventet til å stemme nei ved folkeavstemninga søndag 5. juli. Hele 61 prosent svarte «Oxi» (nei) til diktatet fra Brussel.
Troikaen (EU, ESB og IMF) fikk det ikke som de ville. Det greske folket har vunnet et viktig slag, og den Syrizadominerte regjeringa har gjennom folkeavstemninga konsolidert og styrket sin forhandlingsposisjon i den grad at EU-lederne ikke kan ignorere det.
Kanskje var det ildguden og smeden fra gresk mytologi, Héphaistos, som smidde rustninger og oppildnet folket til å vinne stoltheten tilbake. I hvert fall skjelver herrene i Brussel for at hans romerske motstykke, Vulcan, skal få bakken under dem til å skjelve og drukne europrosjektet i lava og aske.
Ministrene i eurosonen har bestemt seg for å nekte Hellas betalingsutsettelse fordi landet ikke har etterkommet krav om enda hardere kutt i velferden.
Det er innført kapitalkontroll, greske minibanker er i ferd med å gå tomme og bankene holder stengt mandag førstkommende.
Statsminister Aleksis Tsipras (Syriza) har svart med et forslag om å utlyse en folkeavstemning allerede den 5. juli. Forslaget er vedtatt av det greske parlamentet. Både regjeringspartiene og de greske marxist-leninistene anbefaler folket å si nei til de nådeløse kuttkrava.
I en rekke europeiske land blir det i disse dager gjennomført solidaritetsmarkeringer med det greske folket. Også i Norge.
Hellas har nok en gang fått kniven på strupen med krav om enda mer privatisering, enda større lønnsnedslag, enda større pensjonskutt osv. for at EU, IMF og andre kreditorer skal vise «medlidenhet».
Det er et grovt ran av et helt folk som foregår.
I slutten av januar la EU-kommisjonen fram forslaget til det som har blitt kalt Jernbanepakke 4.
Norge er som følge av EØS-avtalen forpliktet til å følge opp EUs jernbanepakker. Det som kjennetegner jernbanepakke 4 er at den fratar nasjonalstatene retten til å utforme sin egen jernbanepolitikk og retten til å bestemme hvordan kollektivtrafikken skal organiseres. Kort sagt betyr det at det spiller ingen rolle hva vi stemmer ved valgene i Norge, fordi vi er pålagt å føre en markedsliberalistisk politikk uansett.
EU har fått en velfortjent nesestyver. Men vi er redd for at Syriza neppe vil innfri det greske folkets forhåpninger.
Brakseieren til Syriza ved valget i Hellas søndag skyldes løftene om å si nei til nedskjæringspolitikken som i seks år har styrtet store deler av folket ned i fattigdom og elendighet. Med over 36 prosent av stemmene ble venstrealliansen det overlegent største partiet og vil danne landets neste regjering. Det er all grunn til å gratulere det greske folket med at de har kastet av seg de korrupte maktbyråkratene og EUs håndlangere.
Titusener fylte gatene over hele i Spania den 2. juni. Spanjolene krever folkeavstemning om fortsatt monarki eller gjenreising av den spanske republikken som Franco druknet i blod.
Demonstrasjonene kom som respons på kong Juan Carlos sin kunngjøring om at han vil abdisere og overlate tronen til prins Felipe.
Ti år etter at Republikken Kypros ble medlem av EU i 2004, er bare 25 prosent av kypriotene positive til Unionen, ifølge ei meningsmåling gjennomført av Universitet på Kypros.
Stemningsskiftet er ikke så merkelig: levestandarden har i gjennomsnitt sunket med 1,3 prosent hvert av disse ti åra. Arbeidsløsheten har vokst fra ca. sju prosent til 17 prosent.
Den vesle øystaten Kypros er prøvekaninen som skal vise hvordan de sterke maktene i EU – med Tyskland i første rekke – behandler småstatene i unionen. I EU-systemet er noen medlemsstater (les: de store) likere enn andre.
De neste som står for tur for å bli ofre for EU-diktat er etter alt å dømme Slovenia og Malta.
Side 5 av 11