31. januar 2020 er brexit et irreversibelt faktum. For første gang bryter et helt medlemsland ut av Den europeiske union og EØS!
I overgangsperioden ut 2020 vil vi få se hva slags avtaler Storbritannia får på plass med EU. Sjansen for en No Deal er fortsatt til stede, men mest sannsynlig vil det bli en omfattende avtale som dekker mye mer enn handel mellom EU og Storbritannia. I hvert fall hvis en skal tro EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen: EU står parat til å arbeide fram en avtale i en skala «uten sidestykke» med Storbritannia, en avtale «uten toll, uten kvoter og uten dumping», sa hun for noen uker siden.
Von der Leyen: EU står parat til å arbeide fram en avtale i en skala «uten sidestykke» med Storbritannia, en avtale «uten toll, uten kvoter og uten dumping»
Spådommer gjort til skamme. Dagens Næringsliv etter britenes nei til EU i folkeavstemninga 2016.Derfor er det ikke så rart at alle «ekspertene» og bedreviterne som i flere år har varslet kaos og katastrofe, nå går stillere i dørene. Men de kommer nok på banen igjen når det sikkert blir tøffe tak i forhandlingsrundene framover. Det vil gjelde på fiskeriområdet og ikke minst hvilken rolle EU-domstolen skal ha når et framtidig avtalerammeverk skal tømres.
I bånn ligger uansett at britisk og europeisk kapital og eksportindustri ser seg tjent med smidige handelsløsninger. Begge vil helst ha gunstigere vilkår enn WTO-standardene som vil følge av en No Deal.
Nye muligheter
Striden om brexit er på den ene sida uttrykk for motsetninger mellom ulike kapitalgrupper og imperialistiske stater, på den andre sida handler den om folkelig kamp for demokrati og nasjonal sjølbestemmelse.
For Norges del åpner brexit nye perspektiver og muligheter. Brexit knuser myten om at et europeisk land er «nødt» til å være del av EU eller EØS og at det er «umulig» å inngå nye avtaler med EU enn de som allerede eksisterer. For Norge, som er langt mindre innvevd i EU-systemet enn Storbritannia, er utgangspunktet langt enklere. Storbritannia er dessuten Norges største enkeltstående handelspartner.
Takket være det britiske folket, og ikke minst arbeiderklassen i Nord-England, står også de norske EØS-tilhengerne nå med rumpa bar og buksa nedpå knærne.
Den norske regjeringa har allerede inngått avtaler med Storbritannia for overgangsperioden. Nå står forhandlinger om en frihandelsavtale og nye kvotefordelinger for døra. De involverer også delvis EU. På fiskeri- og landbruksområdet må det være et sjølsagt krav at EU-kvotene blir kraftig redusert, nå som et av unionens største medlemsland er ute.
31. januar er det grunn til å glede seg og gratulere folkene i Storbritannia med at folkets nei til fortsatt EU-medlemskap i 2016 endelig blir respektert. Britenes seige kamp mot unionen er en stor inspirasjonskilde som kan sette ny fart i arbeidet med å få sagt opp EØS-avtalen.
Les også: