Israel feirer i disse dager seg sjøl som en blodig «suksesshistorie».
USA belønner terrorstaten ved å åpne ambassade i det okkuperte Jerusalem og skrote atomavtalen med Iran. Samtidig slakter Israel hundrevis av palestinere i Gaza og gjennomfører stadige flyangrep mot Syria til støtte for jihadistene. (Artikkelen nedenfor er opprinnelig fra 2008.)
Den rødgrønne norske regjeringa, som ved festlige anledninger framstiller seg som Palestinavennlig, deltar ivrig i hyllesten av det palestinerne kaller al Nakba – katastrofen, da rundt 60 prosent av palestinerne – 750.000 mennesker – ble jaget ut av sitt eget land og 400 landsbyer lagt i grus.
Et sterkt norsk engasjement…
Norge har tidligere prestert å gi Nobels fredspris til en av de verste sionistiske terroristene, Menachem Begin (1978). Han var ikke bare leder for en av sionistenes stormtropper, Irgun, men også hjernen bak krigen mot Libanon og massakrene i Shabra og Shatilla i 1982.
Hva er vel da mer naturlig enn at utenriksminister Jonas Gahr Støre finner det på sin plass å sende en varm gratulasjonshilsen til Israel og til sionistorganisasjonen Med Israel for Fred. Her minner han om Norges aktive rolle fram til denne dag som en av staten Israels varmeste forsvarere og samarbeidspartnere:
«Et sterkt norsk engasjement for Israel og for situasjonen i Midtøsten har vedvart i disse 60 årene. De politiske forbindelsene til Israel har alltid vært nære. Norges bånd til Israel medvirket blant annet til opprettelsen av den hemmelige ”Oslo-kanalen”, som i 1993 ledet til et gjennombrudd …».
… og til nye katastrofer, burde han ha tilføyd.
For de som måtte frykte at Det norske Arbeiderparti i kjerna har lagt om sin sionistiske linje fra Haakon Lies dager, forsikrer Støre sine israelske venner om at «[O]ppbyggingen av staten Israel vant sterk støtte i den norske arbeiderbevegelsen som utviklet ideologiske og personlige bånd til sin israelske søsterbevegelse i årene etter krigen. Disse båndene er fortsatt gode og sterke i dag.» (Uthevet av Revolusjon.)
Dét er åpenbart en viktig grunn til at utenriksdepartmentet nå som alltid før prøver å finne argumenter mot å gi atomteknikeren og rabbinersønnen Mordechai Vanunu asyl i Norge. Han har gjennomgått to tiår med fangenskap og isolasjon i staten Israel, ifølge Amnesty en «grusom, inhuman og nedverdigende behandling [...], slik som er forbudt gjennom internasjonal lov». Vanunus «forbrytelse» var at han avslørte Israels ulovlige atomprogram og atomanlegg i Dimona – et anlegg som delvis er utviklet ved hjelp av hemmelig norsk tungtvanneksport.
Verst av alt for Israel er at den jødiske Vanunu (som siden har konvertert til kristendommen) har uttalt at det ikke finnes noe grunnlag for en reint jødisk stat, og at løsningen ligger i en stat for alle innbyggere og alle trosretninger.
Nettopp der ligger løsningen på hele Palestinaspørsmålet: ikke en imperialistisk tostatsløsning, men ett, forent Palestina med plass og like rettigheter for alle, uansett religion og trosretning. Og med rett for de fordrevne til å vende hjem etter to generasjoner i flyktningeleire.
Skjebnen til Mordechai Vanunu, mannen som avslørte Israels atomprogram, er bare ett eksempel på hvordan det israelske «demokratiet» fungerer – også for demokratiske og ikke-sionistiske jøder.
Ned med sioniststaten! Fritt Palestina!
