Sør-Afrikas metallarbeiderforbund NUMSA:

– Vi trenger et marxist-leninistisk fortroppsparti og en fagbevegelse på klassekampens grunn

NUMSA-medlemmer foran kontorene til COSATU 8. april 2014 krever at eksklusjonen blir omgjort. NUMSA kjemper nå for å bygge en ny landsorganisasjon. Foto © NUMSA numsa.za.orgNUMSA-medlemmer protesterer foran kontorene til COSATU 8. april 2014.
Foto © NUMSA
Bruddet mellom det sør-afrikanske metallarbeiderforbundet NUMSA og den sør-afrikanske faglige landsorganisasjonen COSATU er nå ugjenkallelig.

I juli i år opprettholdt COSATU vedtaket om å ekskludere sitt største enkeltforbund fordi det forsvarer prinsipper som COSATU og regjeringspartiet ANC har forlatt. Metall- og gruvearbeiderne har fått nok av sviket til ANC, SACP og COSATU-ledelsen.

«Hvis ANC ikke leverer varene må dere gjøre med dem som dere gjorde med apartheid-regimet.»

Nelson Mandela på den ekstraordinære nasjonale kongressen til COSATU i 1993.

2o år etter at det fascistiske apartheidregimet måtte bite i gresset, har det svarte flertallet sett fint lite til økonomisk framgang og den sosiale rettferdigheten som var lovet i Frihetscharteret.

På noen områder har situasjonen blitt enda verre enn den var. Fattigdom, grov utbytting og høy kriminalitetsrate preger dagens Sør-Afrika. I stedet for nasjonalisering av industrien som foreskrevet i Frihetscharteret, har Sør-Afrika gått motsatt vei.

Et tynt sjikt av svarte kapitalister og småborgere er de eneste som har høstet økonomisk gevinst under det nye regimet. De fungerer som stedfortredere (kompradorborgerskap) for utenlandske monopoler og deres nyliberale agenda. De sørafrikanske arbeiderne har knapt sett noen bedring.

I hele denne perioden har ANC (African National Congress), støttet av «kommunistpartiet» SACP, regjert med et solid velgerflertall i ryggen.

Det er ikke til å undres over at det er de mest klassebevisste sør-afrikanske arbeiderne, organisert i metallarbeiderforbundet National Union of Metal Workers in South Africa (NUMSA), som nå tar de politiske konsekvensene av frustrasjonen som har bygd seg opp gjennom to tiår med såkalt svart flertallsstyre.

Marikana-massakren – et tidsskille

Massakren på streikende svarte gruvearbeidere ved platinagruven i Marikana den 16. august 2012 var et vendepunkt. 112 gruvearbeidere ble skutt ned av politet, 34 av dem døde. Dette var den verste massakren siden rasistregimets Sharpeville-massakre i 1960, men nå utført av en politistyrke underlagt ei regjering utgått fra ANC.

«Statens væpna styrker slaktet afrikanske gruvearbeidere på vegne av interessene til global og sør-afrikansk hvit, svart og afrikansk monopolkapital i gruveindustrien,» slik NUMSA oppsummerer det.

ANC – partiet til den legendariske Nelson Mandela – og deres valgforbund Alliance har etter dette fått autoriteten sin kraftig svekket, men har på grunn av sin forhistorie fremdeles et sterkt grep på flertallet av svarte sørafrikanere.

Men i den svarte arbeiderklassen, mange av dem organisert i NUMSA, vokser frustrasjonen og forbannelsen over sviket til treparts-Alliansen som består av ANC, SACP og den faglige landsorganisasjonen COSATU. Ved å overstyre COSATU og gjennom manipulasjon og svertekampanjer mot revolusjonære og marxist-leninister har ANC og det sørafrikanske «kommunistpartiet» SACP fått fagbevegelsen COSATU til å følge den nyliberale dagsordenen til ANC.

– Alliansen er overtatt av høyrekrefter

NUMSA-ledelsen oppsummerer at

«arbeiderklassen har tapt krigen om å lede Alliansen. Dermed var det ikke lenger mulig med en sosialistisk nasjonaldemokratisk revolusjon. Alliansen utgjør ifølge NUMSA kompradorborgerskapets politiske fløy. De materielle interessene til dette kompradorborgerskapet ligger i å knytte seg til global og hvit monopolkapital. Dette sjiktet av parasitter er avhengig av denne monopolkapitalen for sin eksistens.

Dens viktigste mekanisme i Sør-Afrika har vært programmet for Svart økonomisk utvikling (Black Economic Empowerment). Det er interessene til dette kompradorborgerskapet og dets herrer, global hvit monopolkapital, som nå dominerer innenfor ANC.

Alliansen har blitt tatt til fange og overtatt av høyrekrefter.»

NUMSA har også mistet enhver tillit til det gamle sør-afrikanske kommunistpartiet SACP:

«Ledelsen i SACP er blitt integrert i statsapparatet og evner ikke handle som arbeiderklassens spydspiss. Sjansen for å få partiet til å vende tilbake til klassekampens vei og til å kjempe for arbeidernes klassemakt er ytterst liten.» (Fra talen til Irvin Jim, generalsekretær, på sosialismekonferansen til NUMSA.)

Brudd med COSATU

NUMSA var med sine rundt 350.000 medlemmer det største enkeltforbundet innenfor landsorganisasjonen COSATU. Men NUMSA avviste å støtte ANC ved forrige valg, noe som førte til eksklusjon fra COSATU, som har vedtektsfestet støtte til ANC. Ved å stå på sine klassekrav og forsvar av Frihetscharteret har NUMSA falt i unåde.

NUMSA-medlemmer protesterer utenfor COSATU-kontorene mot eksklusjonen og forfølgelsen av NUMSA-lederne.NUMSA-medlemmer protesterer i 2014 utenfor COSATU-kontorene mot eksklusjonen og forfølgelsen av NUMSA-lederne. Foto © NUMSAEtter å ha blitt ekskludert fra den faglige landsorganisasjonen i 2014, krevde NUMSA og ni andre fagforbund at de og tidligere generalsekretær Zwelinzima Vavi måtte gjenopptas som medlemmer. Men COSATU avviste alle innvendinger da saken kom opp på den nasjonale konferansen i juli 2015. Bruddet er dermed et endelig faktum.

[Erklæring om bakgrunnen for bruddet fra Den nasjonale eksekutivkomiteen i Numsa 23. juli kan leses her.]

«Hvor ofte har ikke en arbeiderbevegelse sluttet opp om en frigjøringsbevegelse, bare for å føle seg forrådt på frigjøringsdagen? På dette finnes det mange eksempler i Afrika. Hvis ANC ikke leverer varene må dere gjøre med dem som dere gjorde med apartheid-regimet.»

Nelson Mandela på den ekstraordinære nasjonale kongressen til COSATU i 1993.

Frihetscharteret ikke innfridd

NUMSA mener at det ikke er håp om at ANC og SACP vender tilbake til sitt opprinnelige mandat og program – som var å kjempe for revolusjonær forvandling av Sør-Afrika, med Frihetscharteret som et minimumsgrunnlag. I stedet har ANC og SACP gjennom Alliansen i en årrekke ført en nyliberal politikk.

Sør-Afrikas nye forfatning inneholder krav fra Frihetscharteret som dreier seg om like rettigheter for alle uansett hudfarge og språk, men forfatninga nevner ikke med ett ord charterets krav om nasjonalisering av industrien og omfordeling av landjorda.

Et klasseparti trengs

Allerede i 2013 erklærte den ekstraordinære NUMSA-kongressen at «den sør-afrikanske arbeiderklassen trenger et uavhengig klasseparti ettersom Sør-Afrikas kommunistiske parti (SACP) har forsaket arbeiderklassen.»

NUMSA har tatt initiativ til Enhetsfronten (United Front – UF) som et mobiliseringsverktøy for å organisere arbeiderklassen rundt klassespørsmål og utvikle en sjølstendig klassebevissthet for arbeidermakt. Men, som forbundets visegeneralsekretær Karl Cloete har presisert: UF er ikke et politisk parti. Frontens krav er begrensa til at Frihetscharteret blir satt ut i livet.

Sosialismekonferansen

I vår gjennomførte NUMSA en sosialismekonferanse med særdeles framskredne perspektiver på hvordan den nasjonaldemokratiske revolusjonen i Sør-Afrika skal fullføres. NUMSA nøyer seg ikke med bare å være et klassebevisst fagforbund. De fokuserer dessuten på betydninga av et marxist-leninistisk fortroppsparti for arbeiderklassen som politisk lederskap og katalysator på veien til et sosialistisk Sør-Afrika, og ser at NUMSA kan spille en avgjørende rolle som fødselshjelper for et parti som består av de mest framskredne og klassebevisste arbeiderne i Sør-Afrika.

Under fanen ved siden av gjengir vi noen utdrag fra talen som NUMSA-presidenten Andrew Chirwa holdt på denne viktige konferansen i mai i år. Både hans og generalsekretærens taler finnes på NUMSA sin hjemmeside. Samtlige bilder i denne artikkelen er hentet fra http://numsa.org.za/ og gjengitt med tillatelse.

Gå til toppen for å lese neste.

 

Bakgrunn:

  • Rafael Martinez skriver her om gjenopplivninga av den nasjonale frigjøringsbevegelsen i Sør-Afrika (The Re-Emergence of the National Liberation Movement in South Africa) i det indiske tidsskriftet Revolutionary Democracy.
  • Torgny Hasås i Fri Fagbevegelse: Sørafrikansk fagbevegelse splittes

Kontakt og informasjon

Ansvarlig utgiver er KPML Media
© Der hvor ikke annet er angitt, kan innholdet på våre sider republiseres etter denne lisensen CC BY-NC-SA 4.0

For abonnement på tidsskriftet, skriv til abonnement@revolusjon.no | For redaksjonelle henvendelser | Andre henvendelser: revolusjon@revolusjon.no

 

Kommunistisk plattform KPML

kpml150Revolusjon er talerør for Kommunistisk plattform – marxist-leninistene (KPML).

Signerte artikler står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis organisasjonen sitt syn.