Fra demonstrasjonene mot RN i juni. Foto fra pcof.net
Valgresultatet var en stor seier for Den nye folkefronten, som nå er største gruppa i den franske nasjonalforsamlinga. Arbeider- og folkebevegelsen varsler omkamp om Macrons reaksjonære reformer. Nasjonal Samling havnet på tredjeplass, men har ti millioner velgere bak seg. Kampen mot rasismen og storkapitalens reaksjonære reserveparti fortsetter.
Den ubestridte seieren i andre runde av parlamentsvalgene er at Nasjonal Samling (RN, det høyreekstreme partiet til Marine Le Pen) ble påført et dobbelt nederlag: De fikk ikke absolutt flertall og endte på tredjeplass, bak Den nye folkefronten (NFP) og Macrons Ensemble. Det var et nei til at RN skulle få makt, et nei fra en stor majoritet av folket.
Oppfordringene om å «stenge veien for RN» har blitt tatt til følge. Mobiliseringene i forkant av valget var av vesentlig betydning.
Demonstrasjonene organisert av nesten alle fagforeningene, jobben som ble gjort av aktivister på arbeidsplassene, folkemøter, også i små byer, med fagforeningsfolk, ungdom, aktivister og politiske partier ..., tilsvarende mobiliseringene mot pensjonsreformen, har i stor grad bidratt til dette resultatet.
Demokratiske foreninger, kvinneorganisasjoner, antirasistiske organisasjoner, kunstnerkretser, kultur- og forskningssektoren og mange medier har bidratt til å avsløre løgnene til RN og deres sosiale prosjekt basert på rasisme og diskriminering. De som kjemper mot politivold, de som viser solidaritet med det palestinske folkets kamp og de som støtte Kanak-folkets kamp, spilte også en viktig rolle.
La Forge er avisa til Frankrikes kommunistiske arbeiderparti (PCOF).I tillegg tapte Bardella (statsministerkandidat for RN – o.a.) terreng på sosiale spørsmål og løftene han ga til arbeidsgiverne, noe som har bidratt til å åpne øynene til noen av hans potensielle velgere. For ikke å snakke om de åpent rasistiske bemerkningene som kom fra RN-kandidater, og som viste at RN slett ikke hadde «endret» seg.
Dette betyr at denne seieren tilhører alle disse samfunnslaga. Mediesløret om at det gikk mot en uavvendelig seier for RN, har blitt løftet vekk.
Det er også seieren til Den nye folkefronten (NFP) som deltok i og ofte sto i spissen for disse mobiliseringene, og som i sitt program fremsatte en stor del av arbeider- og folkebevegelsens sosiale og politiske krav og som oppfordret til å stenge veien for RN. NFP er den viktigste politiske gruppa i parlamentet.
Alle organisasjoner, for eksempel vårt parti (PCOF), som oppfordret til å stemme på NFP i begge runder, for å redusere antall RN-representanter så mye som mulig, har også sin del av fortjenesten.
Når det er sagt, fikk RN mer enn 10 millioner stemmer. Selv om det blir avvist som et regjeringsparti, beholder partiet en negativ innflytelse på nasjonalt plan. Vi må fortsette å kjempe mot dette partiets farlige innflytelse, dets demagogi, dets rasisme og dets splittelsespolitikk.
Macron kommer enda mer svekket ut av dette valget. Han som skulle «avklare situasjonen» ved å beslutte å oppløse nasjonalforsamlingen, og tok sjansen på at RN kunne få regjeringsmakt, står igjen med et parti redusert med 90 representanter. Han kan delvis takke den «republikanske avstemningen» for at det ikke gikk verre, siden også venstreorienterte velgere stemte i hans favør (det vil si at de i enkelte valgkretser stemte på «det minste ondet» – o.a.).
Presidenten for de rike, sjefene og våpenhandlerne, har fått bildet sitt ytterligere skamfert, som en president som spilte i hendene på RN og sådde kaos. Lederne av Ensemble (Sammen – for republikken) tar offentlig avstand fra ham, den ene etter den andre. Ensemble kom på andreplass (168), bak NFP (182) og foran RN (143). Forhandlinger for å finne et regjeringsdyktig koalisjonsflertall har bare så vidt begynt.
I mellomtiden har atmosfæren i arbeider- og folkebevegelsen endret seg, både fordi den overhengende trusselen fra RN er avverget, og fordi bevegelsen for politiske, sosiale og miljøspørsmål, var en del av det som gjorde det mulig.
Storkapitalen tar ikke feil: den er rasende fordi spørsmålet om avvisning av pensjonsreformen er tilbake på bordet, og fordi det reises krav om at den foreslåtte dagpengereformen må trekkes tilbake. Krav om økte lønninger, og spesielt minstelønnen, blir stadig sterkere.
Ingen tror at det er mulig å reise disse og andre krav uten kamp, uten mobilisering og den nødvendige organisering. Kommende sosiale og politiske, lokale og nasjonale begivenheter, som sommermøtene mot megabassengene (et stort og omstridt vanningsprosjekt med alvorlige miljøkonsekvenser – o.a.), vil være en anledning til å bekrefte dette.
Paris, 8. juli 2024
Frankrikes kommunistiske arbeiderparti (PCOF). Lederartikkel i La Forge.