Rødt flagg med hammer og sigdDet røde flagget, særlig hvis det er smykket med hammer og sigd, har alltid tirret borgerskapet og alle reaksjonære krefter. Men siden det ligger under borgerskapets verdighet å hisse seg opp i offentligheten, ser de gjerne at nyttige idioter tar på seg oppgaven.

Bare en uke etter at Fredrik Mellem fra Oslo Ap gikk til angrep på alt fra Nasjonalbiblioteket til det marxist-leninistiske tidsskriftet Revolusjon og andre som ville markere 100-årsjubileet for Oktoberrevolusjonen i Russland kom et nytt angrep. I Dagsavisen 8. november 2017 foreslo han at kommunister skal stenges ute fra 1. Mai-toget og han fortsatte angrepene i Dagsnytt 18 dagen etter.

«Mellem gjenoppliver de svarteste sidene ved den sosialdemokratiske tradisjonen.»

Arbeidernes internasjonale kampdag ble foreslått av fagorganiserte i USA og markert første gang i 1890 etter vedtak i den andre internasjonalen i 1889, der Carl Jeppesen deltok fra Norge. Siden den gang har dette vært en felles arena for fagbevegelsen og partiene som har hatt kamp for arbeiderklassen som utgangspunkt. Det røde flagget med hammer og sigd ble først brukt i Russland i 1917 og i 1922 ble det offisielt symbol for Sovjetunionen, det vil si mens Ap fortsatt var medlem av Komintern og fortsatt var et samlet parti av både kommunister og sosialdemokrater. Imidlertid brukte og bruker Ap kun hammeren på rødt flagg som symbol og ikke sigden.

Forbud mot bruk av hammer og sigd har forekommet i flere fascistiske stater og Nazi-Tyskland. I dag følger stater med fascistiske tendenser opp dette, f.eks. Latvia, Polen og Ungarn. Trolig vil de heller ikke tolerere Ap sitt flagg med hammer.

Allerede i 2006 advarte Trondheimskonferansen, som hvert år samler over 500 tillitsvalgte i fagbevegelsen, mot Europarådets framlegg om å kriminalisere kommunister og kommunistiske symboler.

«Europarådets vedtak, kan føre til massive overgrep på demokratiet og menneskerettigheter, og starte en heksejakt på kommunister og andre folkelige og demokratiske krefter», het det i uttalelsen som avsluttet med en oppfordring til «LO, norsk fag- og arbeiderbevegelse, og andre demokratisk innstilte krefter til å ta sterk avstand fra dette og liknende anti-demokratiske angrep, mot lovlige demokratiske partier og bevegelser.»

Fredrik Mellem. CC-BY-ND Foto: Arbeiderpartiet/FlickrFredrik Mellem har åpenbart Haakon Lie (t.v.) som forbilde. CC-BY-ND Foto: Arbeiderpartiet/Flickr Haakon Lie. CC-BY-ND Foto: Arbeiderpartiet/FlickrNår Mellem krever utestengning 1. mai og forbud mot hammer og sigd går han i navnet til Arbeiderpartiets største lokallag egentlig til frontalangrep på fagbevegelsen og enheten i arbeiderbevegelsen.Mellem prøver å gjenopplive de svarteste sidene ved den sosialdemokratiske tradisjonen. Den spenner fra de tyske frikorpsenes drap på Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht i 1919 på ordre fra den sosialdemokratiske innenriksministeren Gustav Noske, til Haakon Lies kommunistjakt i Norge i etterkrigsårene.

Mange har trodd at dette var en ekkel fortid som Arbeiderpartiet ønsket å legge bak seg. Sånn er det visst ikke. Riktignok finnes det Ap-folk som ikke deler Mellems syn, slik som Torunn Kanutte Husvik som 10. november tok til motmæle i Dagsavisen. Men ledelsen i Arbeiderpartiet er taus. Betyr tausheten at villoksen Mellem er sluppet løs på tyrefekterarenaen med vitende og vilje? Det kan være en feilberegning. Oppriktige sosialdemokrater som ønsker kampenhet mot høyresida vil neppe la seg ta til inntekt for Mellems ny-McCarthyistiske kampanje. Bakom det røde flagget som tirrer Mellem står titusener av arbeidsfolk og fagorganiserte.

Dagbjørn Skipnes er talsperson for Kommunistisk plattform (marxist-leninistene), KPML.

Innlegget er også publisert på Dagasavisen NyeMeninger

Likte du det du leste? Sett inn en slant på konto 9235 32 26489 
Vipps noen kroner til #114366 eller bruk Donér-knappen nedenfor.

Tusen takk for bidraget!

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML