Tegneren Latuff har denne kommentaren til krigen i Kaukasus.Krigen i Kaukasus dreier seg ikke om det «lille Georgia» mot stormakta Russland. President Mikhail Sakasjvili i Georgia er ute på krigsoppdrag med USA i ryggen, og muligens på direkte ordre fra Washington. Det vi ser er imperialistisk revirmarkering, både direkte (Russland) og via stedfortreder (USA). Det hele kan utvikle seg til en farlig storkonflikt midt i knutepunktet for oljerørledningene fra Kaspihavet.

Under åpningsseremonien til De olympiske leker i Beijing den 8. august, gikk Georgia til angrep på den «ulydige» og autonome russiskspråklige provinsen Sør-Ossetia. Flere titalls mennesker ble meldt drept i provinshovedstaden Tskhinvali. Russland har svart med motangrep, mens president Bush og en rekke vestlige stater har erklært full støtte til Georgia. Den 7. august varslet det russiske utenriksdepartementet at Georgia forberedte krig i utbryterregionen Sør-Ossetia, noe som ble avvist fra georgisk hold.

Dette er en krig der sør-ossieterne er offerbrikker for aggressive ambisjoner fra både Russland og Georgia. Sistnevnte er oppmuntra av USA-imperialismen og NATO til å «rydde opp» i eget hus og samtidig finne ut hvor Russlands smertegrense går.

Krav om autonomi og uavhengighet

Det er mange likhetspunkter til situasjonen i det albanskdominerte Kosova, som inntil nylig var en provins i Serbia. De fleste innbyggerene i Sør-Ossetia er russisk-språklige og føler seg nært knytta til Russland. Moskva har dessuten utstyrt dem med russiske pass.

Kart over Georgia og Ossetia :: Wikipedia public domain

Både Ossetia og Georgia var del av Sambandet av sovjetrepublikker (Sovjetunionen) fram til 1991. Georgia var blant de første republikkene som reiv seg løs. Sør-Ossetia brøt på sin side fri fra Georgia i 1991–1992-krigen. En fredsbevarende styrke med 500 tropper fra Russland og Georgia har siden vært satt til å overvåke en våpenhvile fra 1991. Også regionen Abkhasia i det nordvestre Georgia har erklært seg uavhengig i forhold til Georgia. Sakasjvili vant et tvilsomt valg der et av valgløftene var å tvinge utbryterprovinsene tilbake under georgisk kontroll.

Knutepunkt for råoljetransporten

Regimet i Tblisi har lagt seg stadig tettere opptil USA, og er i ferd med å bli en veltrent kamphund for Washington. Ingen andre stater bortsett fra USA bidrar med like mange soldater i okkupasjonen av Irak sett i forhold til folketallet. Disse styrkene blir nå, etter avtale med USA, trukket hjem for å delta i kampene mot russiske styrker. USA har i lengre tid drevet intens opplæring av georgiske militære, har gjennomført provokative militærøvelser nær den russiske grensa og har forsynt Georgia med store mengder militært materiell. Neste skritt er å forberede NATO-innmelding av Georgia.

Gjennom Georgia går den eneste rørledninga utenom russisk kontroll som frakter råolje fra Kaspihavet til Svartehavet. Derfor er det viktig for de vestlige imperialistene ikke bare å kontrollere regjeringa i Tblisi (Tiflis), men de krever også at regimet sørger for «stabilitet» innafor sine grenser.

En rikosjett fra Kosova

Imperialistene tyr til retorikk om «nasjonale rettigheter» når det passer dem, og snur gjerne argumentasjonen 180 grader hvis det er formålstjenlig. Den politiske og historiske ironien ligger i dagen. For de vestlige imperialistene, som mer eller mindre helhjertet støtter de georgiske kravene om ossietisk underkastelse, er det et pinlig paradoks at Russland og Sør-Ossietia nå kan påberope seg nøyaktig de samme argumentene som ble brukt som begrunnelse for hvorfor Kosova skulle få løsrive seg fra Serbia. En løsrivelse som NATO ivrig forsvarte, og som Russland gikk imot.

  • Les også vår artikkel fra 2004: Blodbad i Kaukasus

Likte du det du leste? Sett inn en slant på konto 9235 32 26489 
Vipps noen kroner til #114366 eller bruk Donér-knappen nedenfor.

Tusen takk for bidraget!

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML