President George W. Bush (med adresse til Russland) den 16. august 2008:

«Bullying and intimidation are not acceptable ways to conduct foreign policy in the 21st century.»
«Bøllete opptreden og bruk av tvang er ikke akseptable måter å føre utenrikspolitikk på i det 21. århundret.»

Glassmesteren som må skifte ut rutene til George W. blir nok aldri arbeidsledig.

tidsskriftet mcashVar denne artikkelen nyttig? Sett inn en slant på konto 9235 32 26489 eller bruk Donér-knappen. Du kan også scanne koden ved siden av og bruke mCASH.

Tusen takk for bidraget!

3350 hotell- og restaurantarbeidere er i streik fra 24. april. De slåss for helt grunnleggende krav som lokal forhandlingsrett.

Hotell- og restaurantarbeiderne streika også i 2002. Arkivfoto.Hotell- og restaurantarbeiderne streika og vant også i 2002.
© Revolusjon. Arkivfoto.
Hotell- og restaurantarbeiderne er fra før av blant de dårligst betalte i en bransje der arbeids- og fleksibiliseringspresset har økt ekstremt de seinere åra.

Fra 30. april trappes streiken opp til å omfatte nær 6000 medlemmer av Fellesforbundet.

LO vert, Oslo arena for Den «frie faglige internasjonalen»s kongress i juni.  Frie faglige internasjonale* på kongress i Oslo

Denne internasjonale fagbevegelsen blir gjerne framstilt av sosialdemokratiet og borgerne som demokratisk og uavhengig. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvor «fri» FFI egentlig er og bakgrunnen for at denne organisasjonen blei oppretta.

fagkomm – Det er få konflikter i forbindelse med Hovedavtalen, oppsummerer Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) etter at revisjonsforhandlingene med LO er avslutta.
Fint få forbedringer ser ut til å ha kommet ut av den siste revisjonen. Det mest konkrete er at det nå er anledning til å velge egne ungdomstillitsvalgte, og at den gamle aldersgrensa på 20 år bortfaller. Men det samla tallet på tillitsvalgte er som før.

 

Streikende hotell- og restaurantarbeidere i Drammen.Kapitalen er i krise, og den vil velte krisa over på oss. Angrepene på faglige rettigheter kommer nå tett som hagl. Situasjonen krever at fagbevegelsen bruker all sin styrke til forsvar av tilkjempa rettigheter, før det er for seint.

LO og NHO vil ha et nytt «solidaritetsalternativ» for å hjelpe kapitalen ut av krisa.

LO og NHODet var under årskonferansen til NHO at LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund omdøpte moderasjonslinja til «et kollektivt løft».

Alle solemerker tyder på at tospannet legger opp til et nulloppgjør og et råttent pensjonsforlik allerede før forbundene i LO har vedtatt sine krav foran hovedoppgjøret. Også for bransjer der profitten øker.

Etter at hovedoppgjørene innenfor NHO, kommune, staten og NAVO stort sett er kommet i mål, er hovedkonklusjonen at årets forbundsvise oppgjør har gitt et brukbart resultat for mange, sjøl om det var mulig å hente ut atskillig mer i flere bransjer.

De som fortjener størst takk fra hele fagbevegelsen for å ha gått i spissen for overordna krav, er sannsynligvis sjukepleierne – som markerte kampvilje allerede i januar – og ikke minst hotell- og restaurantarbeiderne, som har frontet kampen for ubekvemstillegg.

Takk til hotell- og restaurantarbeiderne!

Hotell- og restaurantarbeidere 1. mai 2002. Foto: RevolusjonNatt til 17. mai fikk Norsk Hotell- og Restaurantarbeiderforbund (HRAF) gjennomslag for sine hovedkrav når det gjaldt tillegg for ubekvem arbeidstid. Det skjedde etter fem uker i streik, der motparten NHO og HSF sto steilt på sine prinsipper om mer «fleksibilitet». I stedet fikk de seg en på trynet: HRAF greide ikke bare å øke kronetilleggene, men også å utvide natta med en time. Resultatet av uravstemninga vil foreligge den 7. juni.

HRAF har vært i harde kamper flere ganger de siste åra, og har på mange måter gått i spiss for hele fagbevegelsen. Ved årets oppgjør skilte forbundet seg ut ved å stille offensive krav (økt betaling for skift og overtid), mens de fleste andre forbundene førte en defensiv kamp imot NHOs forsøk på å uthule normalarbeidsdagen. Etter hvert forsto stadig flere at hotell- og restaturantarbeiderne førte en kamp på vegne av alle, der et nederlag kunne få farlige konsekvenser for alle fagorganiserte. Derfor strømmet også støtten inn til HRAFs slunkne streikekasse. NKF ga en million kroner, Handel og Kontor en halv million, Transport 250.000 osv. Målt per medlem var det Norsk Lokomotivmannsforbund som gravde dypest i lommene. Også YS-forbundet Prifo ga 10.000 kroner, og viste konkret solidaritet under streiken.

Skammelig fra Fellesforbundet

Det rikeste av alle LO-forbund, Fellesforbundet, skilte seg derimot ut i motsatt retning. Fellesforbundet, som omfatter store deler av industrien samt byggfagene, ytte ikke så mye som ei krone til kollegene i Hotell- og restaurant. Og det etter at eget oppgjør allerede var i havn. Forbundsleder Kjell Bjørndalen «begrunnet» dette standpunktet med at det dreide seg om et forbundsvist oppgjør. Ifølge Bjørndalens logikk betyr forbundsvise oppgjør at ethvert forbund må seile sin egen sjø, og ikke kan forvente solidaritet fra resten av fagbevegelsen! Klubber og foreninger i Fellesforbundet, hvorav flere støttet de streikende fra egne foreningskasser, bør sørge for at Bjørndalen og den øvrige forbundsledelsen blir tatt i skole for denne hårreisende holdninga. Var Bjørndalen mest redd for at hotell- og restaurantarbeiderne skulle greie å tilkjempe seg en bedre avtale enn den malen som var lagt av Fellesforbundet i forhandlingene med NHO?

NAVO har gitt bedre forhandlingsposisjon

I år har mer enn 150.000 fagorganiserte i bedrifter med en eller annen offentlig tilknytning for første gang hatt reell streikerett, etter at de har kommet over i NAVO-området. Som vi vi skrev tidligere i vår vil «overgangen til NAVO på mange måter styrke streikevåpenet og gi større innflytelse og makt på egne tariffavtaler» der det finnes et aktivt grunnplan. (Se artikkelen om NAVO fra Revolusjon nr. 24) Det har også blitt resultatet for eksempel innenfor NSB og i helseforetakene. Postkom er derimot et unntak, som har servert medlemmene et såpass dårlig resultat at ingen bør bli overrasket om det blir nedstemt.

Historisk bra oppgjør?

Årets tariffoppgjør blir framstilt som fryktelig dyrt for arbeidskjøperne og tilsvarende lukrativt for de fagorganiserte. Dette er langt på vei en myte som kapitalen, men også ledelsen i flere forbund, har interesse av blir stående som en vedtatt sannhet. Isolert sett er de fleste tillegget gunstige i forhold til ei offisiell prisstigning på 0,5 prosent siste år. Men disse 0,5 prosentene framkommer ikke minst på bakgrunn av momsreduksjonen på matvarer fra 1. juli i fjor. En 12-måneders statistikk vil derfor se ganske annerledes ut i august enn den gjorde i april 2002. Lavere priser på mat og strøm er hovedårsaken til de lave indekstallene. Imidlertid har boutgiftene sjelden eller aldri vært høyere enn nå, og det samme gjelder de reelle lånekostnadene. For de fleste er boutgiftene langt større enn utgiftene til mat og klær.

De som har fått 5-6 prosent i tillegg (minus «overheng») kan være fornøyd med at ramma ble sprengt. Men mange har fått langt lavere tillegg. Et lønnsoppgjør som virkelig tar høyde for det som rammer lommebøkene til arbeidsfolk flest, og i særdeleshet de unge og nyetablerte, burde ligget på 6-7 prosent. Det er nemlig hva den reelle lånerenta ligger på i dag. Og allerede nå rasler det «politisk fristilte» Norges Bank med sablene. Økonomene forventer kraftige renteøkninger utover sommeren, for å forhindre «kjøpefesten» – som i utgangspunktet er lånefinansiert fordi husholdningene opparbeider stadig større gjeld.

J.St.

Skandalene rundt vikarbyråene og deres tyning av de ansatte vil ingen ende ta. Og virksomheten er slett ikke begrensa til privat eldreomsorg, den begynner å bli altomfattende.

Stadig flere offentlige virksomheter, kommuner og ikke minst skolene, baserer sin daglige drift på kjøp av tjenester fra såkalte bemanningsbyråer av Adecco-typen. Dels er dette ledd i det reaksjonære mantraet om New Public Management, dels skyldes det at offentlige virksomheter har så stramme budsjetter at de er redde for å ansette folk i faste stillinger med de arbeidsgiverforpliktelsene som automatisk følger med.

Våren 1988 vil bli stående i det faglige opprørets tegn.

Cargolink prøver seg med en Norwegian-manøver

– Omorganiseringen av driften i Cargolink er et forsøk på fagforeningsknusing, sier Norsk Lokomotivmannsforbund. Lokførerne forventer at LO bruker makta si til å sette en stopper for pulverisering av arbeidsgiveransvar og tariffavtaler.

– Vi forventer at LO bruker sin makt og politiske innflytelse til å hindre at dette blir framtidas arbeidsliv.

Fra solørbanen. Foto: Wikimedia Commons.Fra Solørbanen.
Foto: Wikimedia Commons.
Bruk av outsourcing og vikarbyråer (bemanningsselskaper) har lenge florert. Den nye trenden er at etablerte konserner stykker opp den egne virksomheten for dernest å leie kjernetjenester og spisskompetanse av nyoppretta datterbedrifter og entrepriseselskaper. Ansatte med spesialkompetanse flyttes over til datterselskaper som deretter leier ut tjenestene til den faktiske arbeidsgiveren.

Om de «alliertes» planer for en antisovjetisk krig i 1945

Den røde fana vaier over Berlin. Men de «allierte» deltok ikke i seiersparaden …Den 8.mai 1945 (9. mai i Moskva) undertegna Tyskland en avtale om kapitulasjon. Dette hendte flere dager etter at den sovjetiske Røde Hær inntok Berlin, og også knuste flere store tyske troppestyrker i Ungarn, Pommern og Tsjekkoslovakia. Alle vet dette, alt virker så enkelt: De allierte slo fascismen og nazismen og redda med det menneskeheten.

Men dette er en svært pynta versjon av historia om seieren. Og denne versjonen har lite å gjøre med det som egentlig hendte. Sovjetunionen måtte handskes med banditter – de herskende eliter i Vesten – som Sovjetunionen var i stand til å trekke med seg inn i krigen mot Hitler. Vestmaktene skapte Hitler for å ødelegge SSSR – de planla også et bakholdsangrep på Sovjetunionen med en gang den 2. verdenskrigen var slutt. Videre er det et faktum at Vestmaktene planla å benytte restene av de tyske nazi-styrkene som en hjelp i dette planlagte bakholdsangrepet på Sovjetunionen.

En hilsen til Roar - underskrifterFagorganiserte landet over krever at LO ikke sviker AFP-kampen.

  • Last ned underskriftsliste her
  • eller skriv deg på på nettet her 
Glimt fra Oslo 1. mai 2010. Foto og montasje: Revolusjon
Glimt fra Oslo 1. mai 2010. Foto og montasje: Revolusjon
Kamp for likelønn og kvinnelønn og motstand mot EUs postdirektiv og krigføringa i Afghanistan var noen av de sentrale parolene i Oslo 1. mai.

Medlemmer av Fellesforbundet på Rockefeller/John Dee er i streik. Årsaken er at Rockefeller-ledelsen nekter å undertegne tariffavtale!

15.12.2010  SISTE: De streikende på Rockefeller har vunnet takket være egen innsats og solidaritet fra resten av fagrørsla, ikke minst fra ølkjørerne i NNN-klubben hos Ringnes.

Nå er altså både ansatte v/Becken og Strøm og Rockefeller i streik grunnet ledere som nekter –  i 2010 – å inngå en tariffavtale! Krav om tariffavtale er også sendt til Sentrum scene. Dette er streiker det er nødvendig å vinne.

Vis solidaritet og gi utsugerne svar på tiltale!

Kongsberg Automotive driver grov fagforeningsknusing og lønnsdumping mot sine ansatte i USA.  327 arbeidere ved Van Wert i Ohio har vært utestengt fra jobben siden 2. april. Hvis Fellesforbundet har tenkt å oppvise et minstemål av internasjonal solidaritet med arbeidsfolk som tynes av norsk kapital, er det tid for handling. Hvorfor er det ikke sympatistreik og blokade ved Kongsberg, på Raufoss og Hvittingfoss?

Stoltenberg sa i valgkampen at han ønsket en aktiv stat, og ikke en passiv stat som bare så på at industri ble nedlagt.

Union Skien

Alle partilederne stilte opp i Skien med vakre løfter til Union-arbeiderne før valget. Torsdag 26.01.2006 kunne TV2 melde at Stoltenberg-regjeringen ikke kommer til å gripe inn for å redde Union.  - Vi har snudd hver en stein etter at vi overtok for å finne en måte vi kan bidra til en annen beslutning, sa næringsminister Odd Eriksen.

Grunnplanet mobiliserer til kamp for Arbeidsmiljøloven og mot gjeninnføring av løsarbeidersystemet.

Arbeidsmiljøloven (AML) av 1977 var en viktig faglig og politisk landevinning. Den sikrer rettigheter og minstekrav på en lang rekke områder, blant annet når det gjelder stillingsvern, arbeidsmiljø og arbeidstid.