Henry Kissinger var invitert til å forelese i universitets aula i november 2016. Bilde fra protestmarkeringa utenfor. Foto: Revolusjon
Henry Kissinger var hovedarkitekten bak USAs utenrikspolitikk i mer enn en mannsalder. Ettermælet hans er et langt blodspor som strekker seg fra Vietnam, Laos og Kambodsja og Øst-Timor via Chile, Argentina og andre land i Latin-Amerika – og til Iran, Midtøsten, Hellas, Kypros og det sørlige Afrika. Nå er denne globale seriemorderen død, hundre år gammel.
Med Nelson Rockefeller som mentor avanserte Kissinger til toppen av amerikansk politikk tidlig på 1960-tallet. Det var særlig som utenriksminister for Richard Nixon han utmerka seg for sitt diplomati og sin «hemmelige» krigføring i alle verdenshjørner. I praksis forsynte han seg i en periode med presidentrolla da Richard Nixon hadde mer enn nok med Watergate-skandalen. Blant annet holdt lot Kissinger være å overlevere et brev fra president Nixon til sin sovjetiske motpart Leonid Bresjnev under krigen i Midtøsten i 1973. I brevet ba Nixon om et langsiktig partnerskap mellom supermaktene for å stabilisere situasjonen i regionen, noe Kissinger på det tidspunktet fant «uakseptabelt».
Norsk fredsprishyllest
Han pleide omgang med de fleste land, og sørga for å knytte bånd til hver eneste norsk utenriksminister like fort som de var utnevnt. Så ble da også Henry Kissinger belønna med Nobels fredspris i 1973 etter å ha lagt Vietnam og nabolanda i ruiner. Prisen var delt mellom ham og Vietnams utenriksminister Le Duc Tho – sistnevnte avslo kontant å dele prisen med en krigsforbryter.
Teppebombinga av Kambodsja, Laos og Vietnam kosta flere millioner mennesker livet.
Henry Kissinger ble hundre år, uten noen gang å måtte svare for serien av krigsforbrytelser han bar et hovedansvar for. Den dag i dag er hans navn forhatt i Latin-Amerika. Verken brasilianerne, chilenere eller argentinere har glemt Kissingers aktive medvirkning og støtte til de blodige militærdiktaturene der på 1960- og 1970-tallet. I det sørlige Afrika husker man også godt Kissingers aktive støtte til apartheidregimet og den militære innblandinga i land som Angola. Hvor mange hundre tusen eller millioner av menneskeliv Kissinger hadde på samvittigheten, vil aldri bli talt så lenge det er opp til den vestlige «sivilisasjonen» å bestemme.
Allerede i 1957, i boka Nuclear Weapons and Foreign Policy, mente Kissinger at USA burde ta i bruk taktiske atomvåpen på regelmessig basis for å sikre seier i landets mange kriger. Det var også muligheter han så for seg da han sørga for USAs stilltiende godkjennelse av at Israel utvikla egne atomvåpen. Kissinger var regissør av Camp David-avtalen der Egypt solgte ut palestinernes rettigheter, en opptakt til den dødbringende såkalte «fredsprosessen» hvor Norge fikk tildelt en av rollene som beste skuespiller av USA og Israel.
Kina tar farvel med «en gammel venn»
Sjøl hos de tyngste spinndoktorene og mediehusene i Washington, som The Washington Post eller Associated Press, er nekrologene kritiske til skytteldiplomatens «mangelfulle moral». Den internasjonale oppsummeringa av Kissingers liv og virke spenner fra kritisk i Vesten til full fordømmelse i verden for øvrig. Med ett stort unntak: Kina. Kinesiske medier har publisert lange og tårevåte nekrologer som framhever Henry Kissinger som «en god og gammel venn av Kina».
Denne skamløse kinesiske omfavnelsen av Kissinger er ikke av ny dato. Kissinger var nemlig den som tilrettela for USAs diplomatiske anerkjennelse av Folkerepublikken og det som skulle bli et omfattende handelssamkvem. Det skjedde gjennom et hemmelig besøk fra Kissinger i 1971 der han blant andre møtte daværende statsminister Chou En-lai. President Xi Jinping kunne ikke få rost Kissinger nok da de to møttes sommeren 2023 på et av Kissingers utallige Kina-besøk (se video under).
Splittelsen i den internasjonale kommunistiske bevegelsen og i den sosialistiske leiren etter 1960, ga USA og en kynisk imperialistisk diplomat som Kissinger rom til å manøvrere. Offisielt sto både Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina på vietnamesernes side helt til det siste. Men ved inngangen til 1970-tallet var det full isfront (inkludert grensetrefninger) mellom Kina og Sovjetunionen, og den økonomiske og militære støtta Beijing og Moskva ga til Nord-Vietnam dreide seg etter hvert mer og mer om å sikre egen innflytelse i et frigjort Vietnam.
Revisjonistene hadde ti år i forveien konsolidert sin maktovertakelse i Sovjetunionen. Det kinesiske dolkestøtet mot det kjempede Vietnam og omfavnelsen av Henry Kissinger, var tydelige signaler om at den moderne revisjonismen også var i ferd med å konsolidere seg i den kinesiske parti- og statsledelsen.
Helt til det siste var Kissinger motstander av den nyere amerikanske linja for sanksjoner og forsøk på å isolere Kina, og tjente gjennom sitt eget konsulentselskap millioner av dollar på å være ekspertrådgiver for investorer. Som «realpolitiker» var han også kritisk til den amerikanske krigslinja i Ukraina. Til stor irritasjon i Kiev foreslo han i 2022 en fredsløsning – for ikke å forstyrre en maktpolitisk balanse han innså kunne gå i disfavør av USA.