Ga Pentagon «grønt lys»
«[Forsvarsminister] Hagel og [stabssjef] Dempsey balanserte på ei stram line ... der de uttrykte bekymring samtidig som de forsøkte å unngå å gi inntrykk av at USA manipulerer hendelsene bak kulissene». (Military.com 3. juli 2013.)
Protestbevegelsen er rettet mot USA og det fjernstyrte regimet til Det muslimske brorskapet.
General Al Sisi var i løpende telefonkontakt med USAs forsvarsminister Chuck Hagel før kuppet.
Det muslimske brorskap ble ført inn i regjering med støtte fra Washington som en «erstatning» heller enn som et «alternativ» til Hosni Mubarak, som trofast hadde adlydt ordrene fra Washington-konsensusen fra starten av sin presidentperiode.
De militære har slått ned på Det muslimske brorskap, men statskuppet er ment å manipulere protestbevegelsen og hindre at en «ekte folkets regjering» kommer til makta. Avsettelsen av president Mohamed Morsi av de egyptiske væpnede styrkene ble ikke gjennomført i motstrid til amerikanske interesser. Kuppet ble iverksatt for å sikre «kontinuitet» på vegne av Washington.
Det muslimske brorskap og CIA
Vestlige etterretningsorganisasjoner har en lang historie med samarbeid med Brorskapet. Storbritannias støtte til Brorskapet gjennom det britiske Secret Service kan dateres tilbake til 1940-tallet. Fra 1950, ifølge tidligere etterretningsoffiser William Baer, «[kanaliserte] CIA støtte til det muslimske brorskapet på grunn av Brorskapets kapable evne til å styrte Nasser». 1954-1970: CIA and the Muslim Brotherhood Ally to Oppose Egyptian President Nasser
Disse hemmelige forbindelsene til CIA ble opprettholdt gjennom hele regjeringstida til Hosni Mubarak.
«Demonstrantene gikk med håndlagde plakater som fordømte Obama og hans muslimske brorskap-vennlige Kairo-ambassadør Anne Patterson.» (F. William Engdahl, Global Research 4. juli 2013).
Fra starten av den «arabiske våren» var det Obama-administrasjonens formål å undergrave sekulære regjeringer i Midtøsten og Nord-Afrika og installere en «islamsk statsmodell» som ville tjene amerikanske geopolitiske og monopolkapitalistiske interesser.
«Sterk økonomisk medisin»
Protestbevegelsen mot Mubarak i begynnelsen av 2011 var et svar på de ødeleggende virkningene av IMFs reformer. Disse reformene ble iverksatt under Gulf-krigen i begynnelsen av 1991. Over en periode på mer enn 20 år har de bidratt til å utarme det egyptiske folk, men har også «åpnet opp» den egyptiske økonomien for tilstrømningen av «utenlandske investorer».
Nildalen var Egypts spiskammer i mer enn 3000 år. Den ble ødelagt til fordel for matimport fra USA og EU.
Den påfølgende deregulering av matvareprisene, privatiseringer og innstrammingstiltak hadde ført til fattigdom og massearbeidsløshet. Samtidig har velferdsprogrammer ramlet sammen. Egypts økonomi og finansielle system er blitt destabilisert.
Kontinuitet når det gjelder nyliberale økonomiske reformer står sentralt i USA-sponsede regimeskifter. Morsis inntreden som leder var betinget av at han aksepterte IMF sin «økonomiske medisin».
I august 2012 uttalte administrerende direktør Christine Lagarde åpent at «IMF vil følge Egypt når landet påtar seg denne utfordrende reise ... Det er en egyptisk reise og IMF er partner på denne reisen».
«Vi er imponert over den strategien som president Morsi og statsminister Kandil har foreslått under våre møter i dag», sa Lagarde på en pressekonferanse der hun deltok sammen med Kandil. (IMF 22. august 2012)
En ny IMF-pakke med (dødelige) makro-økonomiske reformer ble lansert med sikte på å «administrere Egypts politiske og økonomiske overgang» (ibid). Denne «overgangen» sponset av IMF og pålagt av Egypts eksterne kreditorer har bidratt til å forsterke, snarere enn å dempe, den økonomiske og sosiale krisa.
De sosiale forholdene har forverret seg dramatisk siden avsettelsen av Hosni Mubarak. Masseprotestene mot president Morsi var i stor grad motivert av det faktum at de makro-økonomiske reformene pålagt av Washington og Wall Street i Mubaraks æra fortsatte å gjelde, med en fortsatt utarmingsprosess som resultat.
De militæres rolle: «Grønt lys» fra Pentagon?
Mediene har framstilt de egyptiske væpnede styrker som en «støttespiller» for protestbevegelsen, uten å nevne det tette forholdet mellom lederne bak militærkuppet og deres amerikanske kolleger.
Det faktum at deler av massebevegelsen kalte på de væpnede styrker for at de skulle spille en «støttende rolle», er et åpenbart knep:
Budskapet går ut på at de væpnede styrkene mottok en bønn fra hele det urbane Egypt, fra landets byer og landsbyer, at de militære imøtekom invitasjonen, forsto hva det gjaldt, innså sin plikt og sitt ansvar for nasjonen osv.
Det er kjent og dokumentert at massebevegelsen har blitt infiltrert. Grupper i opposisjon til Det muslimske brorskap og regjeringa er støttet av National Endowment for Democracy (NED) og Freedom House. Bevegelsen Kifaya er støttet av det amerikanske International Center for Non-Violent Conflict.
Rolla til de væpnede styrkene er ikke å beskytte en grasrotbevegelse. Tvert imot: målet er å manipulere opprøret og kvele dissens på vegne av Washington.
Målet med den militære overtakelsen er å sikre at oppløsninga av regjeringa til Det muslimske brorskap ikke resulterer i en politisk overgang som undergraver amerikansk kontroll over den egyptiske staten og militærapparatet.
USAs forsvarsminister Chuck Hagel.
Foto: WikimediaLa oss ikke ha noen illusjoner. Selv om det kan være folkelige avdelinger innen det militære, så tar Egypts øverste militære ledere sine ordrer fra Pentagon.
Forsvarsminister general Abdul Fatah Al-Sisi som tilskyndet statskuppet rettet mot president Morsi er utdannet ved US War College, Carlisle, Pennsylvania.
General Al Sisi var i løpende telefonkontakt med USAs forsvarsminister Chuck Hagel fra starten av protestbevegelsen. Presserapporter bekrefter at han konsulterte ham flere ganger i dagene før statskuppet. Det er svært usannsynlig at general Al Sisi ville ha handlet uten at han hadde fått «grønt lys» fra Pentagon.
Statskuppet skal hindre at en «ekte folkets regjering» kommer til makta.
Hagel ringte al-Sisi sist torsdag [30. juni] da de store demonstrasjonene som krevde at Morsi måtte gå av antok en stadig mer anti-amerikansk tone, og snakket med ham igjen tirsdag [2. juli] etter al-Sisi satte fram et ultimatum med advarsel om at de militære ville handle dersom Morsi ikke var villig til å gjøre innrømmelser. military.com
I sin tur var general Martin Dempsey, leder av det amerikanske Joint Chiefs of Staff, i kontinuerlig kontakt med sin motpart general Sedki Sobhi, stabssjef for Egypts Øverste råd for de væpnede styrker (SCAF):
Pentagons tjenestemenn avslo å gi nærmere detaljer om samtalene mellom Hagel og al-Sisi, men fungerende Pentagon-talsmann George Little sa at «amerikanske tjenestemenn på alle nivåer [i Forsvaret] har gjort det klart at vi støtter den demokratiske prosessen i Egypt, og at vi håper at denne perioden av spenning kan løses på en fredelig måte og at vold kan unngås» ... (Military.com, op cit, vår uthevelse. M.C.)
Ifølge Military.com balanserte Hagel og Dempsey «på ei stram line» ... «der en uttrykker bekymring mens man forsøker å unngå å gi inntrykk av at USA manipulerer hendelsene bak kulissene».
Egypt er den største mottakeren av amerikansk militærhjelp etter Israel.
Den egyptiske militæret er kontrollert av Pentagon.
Med ordene til general Anthony Zinni, tidligere sjef for US Central Command (CENTCOM):
«Egypt er det viktigste landet i mitt ansvarsområde på grunn av tilgangen det gir meg til regionen.» (Uthevelse tilføyd. M.C.)
Av Prof Michel Chossudovsky
Global Research, 4. juli 2013
Copyright © Prof Michel Chossudovsky, Global Research, 2013. Oversatt og publisert av Revolusjon med forfatterens tillatelse. Gå til originalartikkelen.