«Mellom det kapitalistiske og det kommunistiske samfunnet ligger perioden med revolusjonær omdanning av det ene samfunnet til det andre. Til denne perioden svarer også en politisk overgangsperiode, der staten ikke kan være noe annet enn proletariatets revolusjonære diktatur»,

sier Marx i sin Kritikk av Gothaprogrammet.

Under kapitalismen råder borgerskapets diktatur, enten det dreier seg om en eller annen form for borgerlig demokrati eller en form for eneherredømme, for eksempel et fascistisk diktatur. Det er verd å merke seg at på samme måte som borgerlig demokrati er demokrati for borgerskapet og diktatur over arbeiderklassen, vil proletariatets diktatur være demokrati for arbeiderklassen og diktatur over borgerskapet. Under sosialismen utøver arbeiderklassen statsmakta si i forbund med de andre arbeidende klassene, og målet er å avskaffe de kapitalistiske levningene og bygge grunnlaget for kommunismen.

I den sosialistiske overgangsperioden er den proletariske statsmakta nødvendig av flere grunner, først og fremst for å forsvare og konsolidere seirene som er gjort under revolusjonen og for å bygge sosialismens økonomiske basis. Proletariatets diktatur vil ha følgende hovedoppgaver: Å undertrykke utbytterklassene, forsvare nasjonen mot fiendtlige og kontrarevolusjonære omgivelser, og kontrollere forbindelsene med revolusjonære i andre land. Videre må proletariatets diktatur løsrive de arbeidende massene fra borgerlig påvirkning, befeste forbundet med massene og trekke dem med i bygginga av sosialismen. På denne måten vil proletariatets diktatur organisere sosialismen, avskaffe klassene. Når klassene forsvinner vil staten (proletariatets diktatur) dø bort og samfunnet kan ta steget over i det klasseløse kommunistiske samfunnet.

Les mer:

• Heftet «Om folkestyre og proletariatets diktatur»
• Marx om proletariatets diktatur
• Marx: Utdrag fra Kritkk av Gotha-programmet
• Lenin: Staten og revolusjonen