torsdag 20 januar 2022

Artikkelindeks

XIV. Metodene for å gi streikene politisk innhold.

I forbindelse med kapitalens konsentrasjon og borgerskapets og reformismens tendens til å erstatte streikekampen med voldgiftsystemet får enhver streik politisk karakter. Men dette betyr ennå ikke at alle arbeidere forstår den politisk, dvs. den klassemessige betydning av de økonomiske kampene som utfolder seg. Under disse omstendigheter er det RFI-tilhengernes oppgave å bibringe massene politisk forståelse på grunnlag av erfaringene fra de daglige kampene. Dvs. det er nødvendig — med utgangspunkt i de krav som blir oppstilt og uten noen sinne å tape dem av sikte — ved hver gitt etappe i kampen å sende ut paroler som hever kampen til et høyere trinn. Å utvikle streiker til politiske streiker betyr ikke at man skal tale om politikk i sin alminnelighet, men det betyr å bringe de umiddelbare krav i sammenheng med krav av allmenn natur. Således utsettes de fleste streiker for represalier, de bringer en i forbindelse med myndighetenes beskyttelse av streikebrytere, lærer en å kjenne voldgiftretten osv. Dermed er det klart at disse spørsmålene må bli til kampspørsmål under enhver streik. Hovedsaken er at enhver arbeider av kampens erfaringer lærer at staten beskytter arbeidskjøperne mot arbeiderne, at rettsvesenet, pressen, kirken osv. som «står over klassene» i virkeligheten står i arbeidskjøpernes tjeneste, at enhver større økonomisk konflikt stiller problemet om kampen klasse mot klasse. Det er av betydning ikke å ha altfor mange paroler på en gang, og alltid huske at den politiske parolen gjør mest nytte som er nærmest knyttet sammen med vedkommende konflikts forløp og med den situasjonen som er oppstått gjennom den.

På denne måten kan de politiske kampparolene (kravene) som knyttes sammen med vedkommende masseaksjon fra proletariatets side i sin helhet danne en enhetlig politisk plattform som arbeidere av alle politiske retninger, også de partiløse, forener seg om.

Man må utnytte massenes oppvåknen under streiker til å forsterke kampanjen omkring krigsfaren mot Sovjet-Unionen. Enhver arbeider må forstå den nære forbindelsen som består mellom krigsforberedelsene mot den proletariske staten og styrkingen av alle former for utbytting, press og terror, som kapitalistene i den kapitalistiske stabiliserings navn undertrykker arbeiderne med. Mens streikene pågår henleder den revolusjonære fagbevegelsen spesielt oppmerksomheten på massenes mobilisering i de bedrifter som er mest innstilt på krigen, og på jernbanefolkene. Blant dem må man popularisere parolen om generalstreiken, massestreiken og innstillingen av all transport under krigen. I forbindelse med kampen mot den imperialistiske krigen må man kjempe mot alle former for militarisering og militære organisasjoner i bedriftene.