torsdag, 05 12 2019

Om de «alliertes» planer for en antisovjetisk krig i 1945

Den røde fana vaier over Berlin. Men de «allierte» deltok ikke i seiersparaden …Den 8.mai 1945 (9. mai i Moskva) undertegna Tyskland en avtale om kapitulasjon. Dette hendte flere dager etter at den sovjetiske Røde Hær inntok Berlin, og også knuste flere store tyske troppestyrker i Ungarn, Pommern og Tsjekkoslovakia. Alle vet dette, alt virker så enkelt: De allierte slo fascismen og nazismen og redda med det menneskeheten.

Men dette er en svært pynta versjon av historia om seieren. Og denne versjonen har lite å gjøre med det som egentlig hendte. Sovjetunionen måtte handskes med banditter – de herskende eliter i Vesten – som Sovjetunionen var i stand til å trekke med seg inn i krigen mot Hitler. Vestmaktene skapte Hitler for å ødelegge SSSR – de planla også et bakholdsangrep på Sovjetunionen med en gang den 2. verdenskrigen var slutt. Videre er det et faktum at Vestmaktene planla å benytte restene av de tyske nazi-styrkene som en hjelp i dette planlagte bakholdsangrepet på Sovjetunionen.

Ingen felles seiersparade

Det blei ingen enhetlig seiersparade etter at tyskerne hadde kapitulert – noe som er temmelig underlig når man kalte Vestmaktene «allierte» med Sovjetunionen. Eisenhower og Montgomery nekta å delta i en felles seiersparade i Berlin. På tross av dette blei det en seiersparade den 7. september 1945. Men bare Sovjetunionens marskalk Sjukov var der for å hilse den. De militære og politiske lederne for Vestmaktene kom ikke til denne paraden. Bare de alliertes garnisonsenheter fra sektorer av Vest-Berlin deltok.

Årsaken til dette var at kapitulasjonsoverenskomsten mellom Vestmaktene og tyskerne allerede var undertegna – natterstid mellom den 6. og 7. mai. Dette foregikk i et alliert kommandosenter i Reims. Lederne i Sovjetunionen ville ikke gang vært i stand til å rekke fram dit – om de hadde blitt invitert. De «allierte» forsøkte å snyte Sovjetunionen.

Seieren feires på Den røde plass i Moskva 1945.
Seieren feires på Den røde plass i Moskva 1945.

De «allierte» ignorerte også avtalene som blei undertegna på Jalta-konferansen av Roosevelt, Churchill og Stalin. De «allierte» laga et nytt dokument – fritt for alt «uønska» fra de opprinnelige avtalene. I dette nye dokumentet var Sovjetunionen ikke nevnt med ett ord – det var som om de ikke hadde deltatt i krigen. Dette dokumentet blei tilogmed sendt til Tyskland før en kopi av dokumentet blei sendt til Moskva. Den 7. mai stod Churchill og Truman foran amerikanske og britiske tropper – og da bekjentgjorde de tyskernes kapitulasjon. Sovjetunionen måtte øve hardt press overfor de allierte for å få undertegna en enhetlig og endelig avtale dem imellom. Dette hendte på den 8. mai (9. i Moskva, overs.anm.).

Hendelsene i Reims blei diplomatisk nok kalt en «midlertidig avtale».  Men også før dette hadde de allierte oppført seg svært uhøvisk overfor Sovjetunionen. For eksempel er det en velkjent sak at Allen Dulles forhandla med nazistene, på vegne av de vestlige elitene. Den eneste som greide å hindre at en avtale mellom Vesten og nazistene blei undertegnda da, var Stalin. Men det er likevel sikkert at en eller annen slags hemmelig avtale blei inngått mellom Vestmaktene og Tyskland på dette tidspunktet.
Som et resultat av dette var Vestfronten praktisk talt ikke-eksisterende fra slutten av februar 1945: Tyskerne gav opp enorme landområder til Vestmaktene, og tyskerne trakk seg tilbake helt uten å gjøre motstand. Men på den annen side, på Østfronten, kjempa tyskerne innbitt for hver meter land. Nazistene og de «allierte» hadde et felles mål; å holde de russiske styrkene vekk fra Sentral-Europa. Churchill sa dette åpenlyst.
På grunn av forholdene, var det uhensiktsmessig å ha en åpen pakt med nazistene – så de «allierte» lederne falt ned på denne strategien.

Operasjon «Utenkelig»

Ved slutten av dette nedrige spillet var det planlagt at tyskerne skulle overgi Berlin til de «allierte» – uten noen tysk motstand. Slik var det meningen at de skulle stjele seieren fra Sovjetunionen. Videre var det meningen at Den 2. verdenskrig skulle omformes umiddelbart til en 3. verdenskrig i og med de «alliertes» planlagte angrep på Sovjetunionen. I begynnelsen av april 1945, gav Winston Churchill en ordre til sine stabssjefer om å utvikle en plan for et overraskelsesangrep på Sovjetunionen. Angrepet blei kalt operasjon Unthinkable (Utenkelig, overs.anm.). Dokumentet er nå nedgradert og offentlig tilgjengelig.
Det var planen at britiske og amerikanske divisjoner – uten å erklære krig – skulle angripe de russiske styrkene. Dette skulle etter planen starte den 1. juli 1945. Meningen var at de britiske og amerikanske divisjonene skulle støttes av 12 tyske divisjoner – som de allierte ikke hadde oppløst. Disse tyske divisjonene blei trent av britiske instruktører, og tyskerne blei forberedt på en krig sammen med Vestmaktenes styrker – mot Sovjetunionen.

I samsvar med ordren fra Churchill skulle våpen og utstyr til de tyske divisjonene være lagra på lett tilgjengelige steder – for å gjøre en hurtig bevæpning mulig.
Denne anti-sovjetiske krigen blei planlagt å være en enhetlig offensiv fra «den vestlige sivilisasjon» mot Russland. Det var meningen at Polen, Ungarn, Finland og andre stater også skulle delta i dette felles «korstoget». Krigens mål var å ødelegge Sovjetunionen fullstendig – og deretter å dele landet opp i lett kontrollerbare kolonier. Etter planen skulle krigen slutte langs fronten fra Arkangelsk til Stalingrad – den samme fronten som Hitler så for seg i sin krigsplan mot Sovjetunionen – plan Barbarossa.

De vestlige elitene planla å knekke russerne gjennom terror – ved å ødelegge flere store, sovjetiske byer: Moskva, Leningrad, Vladivostok, Murmansk, m.fl., via allierte «flyvende festninger» (bombefly, overs. anm.). Mange millioner russere skulle i følge planen dø i forferdelige «ildstormer». Det var på denne måten Vestmaktene hadde rasert til grunnen byer som Hamburg, Dresden, Tokyo m.fl. Sovjetunionen skulle nå lide samme skjebne som disse byene under den 2. verdenskrig – i følge Vestmaktenes planer.

Men på den 29. juni – én dag før krigen etter planen skulle begynne – tok Den Røde Hær til å omgruppere seg og begynte å forsterke og bemanne sine stillinger. Det var uventa for fienden. Den «allierte» planen var blitt kjent for Stalin – og Stalin beordra den sovjetiske Overkommandoen om å gå til aksjon. Takket være at Stalin fremdeles var Sovjetunionens leder, blei den planlagte «allierte» krigen unngått.

I april i 1945 trodde de allierte at Den Røde Hær var utslitt – med utstyr og maskineri benytta til bristepunktet. Og Vestmaktene gikk ut fra at sovjetsoldatene ikke hadde mere forsyninger.

Kampen om Berlin

Berlin spilte en meget viktig rolle i Vestmaktenes planer. Nazistene planla å gjøre Berlin til et «Stalingrad» for sovjeterne. Man innbilte seg at de sovjetiske troppene var svekka og utslitte i kampene i Berlins gater. Og etter at de allierte troppene var ment å ta over posisjonene til tyskerne – hadde de «allierte» planlagt å jage Den Røde Hær hele vegen til elven Volga. De «allierte» troppene var allerede da bare 10 mil utafor Berlin. Tyskernes rolle var da å forhindre sovjet-troppene fra å innta Berlin – koste hva det koste ville. Tyskerne ytte tapper motstand mot Den Røde Hær.

Gjennom disse erfaringene lærte de «allierte» at resultatet av en krig avgjøres på landjorda – og ikke i lufta eller til sjøs.

Berlin var en tungt bevæpna by-borg. Alle store bygninger blei omgjort til festningsverk, og disse hadde kontakt seg imellom – de var bl.a. sammenbundet ved hjelp av tunneler og annen kommunikasjon. En gigantisk forsvarssone begynte like etter elva Oder. Forsvarssona bestod av sammenhengende bunkere og andre forsvarsstrukturer. I noen områder var disse strukturene 5 mil vide.

Allierte spesialister var sikre på at Sovjethæren kom til å miste minst en million soldater, drept på slagmarka – og med minst 3 millioner skadde sovjetsoldater – når Den Røde Hær forsøkte å innta Berlin. Disse talla utgjorde nesten halvparten av troppene på hele den sovjetiske Vestfronten.

Den Røde Hærs strategiske operasjon for å innta Berlin, bestod av 5 taktiske operasjoner. Man har ofte trodd at Berlin-operasjonen til Den Røde Hær var en sammenhengende non-stop offensiv. Dette er imidlertid ikke korrekt. Mange ganger gikk tyskerne til kraftfulle motoffensiver for å forsøke å stoppe sovjetisk framrykking. Flere ganger greide tyskerne til og med å bryte gjennom sovjet-troppenes omringing av byen. Men alle disse tyske styrkene som brøyt gjennom blokaden, blei knust av sovjetiske stridsvognangrep. 200.000 tyske soldater deltok i dette. Praktisk talt ingen av dem overlevde.

Tilsammen to og en halv million sovjetiske soldater, sammen med 150.000 polske soldater, deltok i kampene om Berlin. Mot seg hadde de tilsammen over én million tyske soldater.

Denne sovjetisk-polske operasjonen, som gikk for seg over en 50 mil lang front, starta den 16. april – og den slutta med at sovjeterne og polakkene inntok Berlin på den 2. mai. I dette tidsrommet blei praktisk talt hele den tyske hæren knust eller tatt til fange. Mere enn 400.000 tyske soldater blei drept og over 500.000 tyske soldater blei tatt til fange. De sovjetisk-polske styrkene mista tilsammen 80.000 soldater.

Den «allierte» overkommandoen var sjokkerte over den krafta som Den Røde Hær viste da de inntok Berlin. De sovjetiske styrkene viste at de greide å benytte enorme mengder ildkraft (opptil 650 artillerienheter pr. km), og sovjeterne slo til med direkte ødeleggende mobile angrep som trengte seg langt inn bak fiendens linjer.

En ny analyse fra vestlige militær-spesialister helte kaldt vann i blodet på Vestmaktenes herskere: hvis man gikk til et direkte angrep på Sovjetunionen – uansett Vestens overveldende dominans i lufta og til sjøs – ville styrkene til den anti-sovjetiske koalisjonen i Europa komme til å bli knust og drivi ut i Den Engelske Kanal innen to til tre uker. Ikke en gang angrep fra de to amerikanske atombombene ville forandre dette.

Stalins avgjørelse om å storme Berlin i begynnelsen av mai måned i 1945 forhindra en 3. verdenskrig. Dette faktum blir nå bekrefta av nylig offentliggjorte dokumenter. Hadde det ikke vært for J.V. Stalin, hadde Berlin blitt overgitt til de «allierte» helt uten tysk motstand, og de felles anti-sovjetiske styrkene fra Europa og Nord-Amerika ville ha angrepet Sovjetunionen.

Heder og ære til Den Røde Hær og J.V. Stalin!

Oversatt for Revolusjon av S.H. fra:
Northstar Compass: Forgotten Pages of Victory.
Mellomtitler er satt til av Revolusjon.