KPD/ML bygde opp en egen partiseksjon i DDR. For Stasi-sjef Erich Mielke hadde utryddelsen av den marxist-leninistiske opposisjonen i DDR «høyeste prioritet». Bildet er fra et KPD/ML-arrangement i Vest-Berlin i 1976.
Les den ukjente historien om kommunistenes kamp for revolusjon og sosialisme i en falsk «arbeiderstat»
Av forståelige grunner forteller borgerlige medier aldri om den illegale kommunistiske opposisjonen i DDR. Det ville jo ødelegge propagandaløgnen om at det råtne Ulbricht- og Honeckerregimet i DDR representerte «sosialismen».
I Tyskland har det aldri vært lett å være kommunist. I Vest-Tyskland ble kommunistpartiet KPD erklært ulovlig etter krigen. Hvordan var det i det «realsosialistiske» Øst-Tyskland? Og hva har skjedd etter at Tyskland ble gjenforent i den fullendte kapitalisme?
Helt fram til undergangen for staten DDR førte kamerater i den illegale «Seksjon DDR av KPD» (Kommunistische Partei Deutschlands) kamp for å styrte det revisjonistiske regimet og for gjenoppretting av sosialismen. Samtidig vendte de seg skarpt imot den vesttyske monopolkapitalens Anschluss i 1990. Denne kampen var ikke forgjeves, sjøl om den ikke ga seier. Den har gitt umåtelige erfaringer og grunnlag for ny bevissthet om hvordan det sosialistiske overgangssamfunnet kan degenerere og vende tilbake til kapitalisme.
Mappe på ti tusen sider
Herbert Polifka var et av KPD-medlemmene i DDR som aldri ga opp kampen for sosialismen i Honeckers «Arbeider- og bondestat», trass i permanent overvåking, razziaer og fengselsdommer. I avisa Roter Morgen har han berettet om hvilke konsekvenser den politiske aktiviteten fikk for ham og andre kommunistiske aktivister i DDR og for familiene deres. Stasi-mappa til Polifka viste seg å være på ti tusen sider!
Grupper av studenter og arbeidere som studerte marxismen-leninismen hadde innsett at DDR var forvandlet av revisjonistene til en sosialfascistisk stat. Aktive celler i blant annet Magdeburg og Rostock drev omfattende illegalt arbeid, også i fabrikkene. De spredte store opplag av den illegale partiavisa Roter Morgen, og dessuten bøkene til Enver Hoxha som avslørte karakteren til de revisjonistiske regimene i Sovjetunionen og Øst-Europa som hadde utvikla seg etter de fredelige kontrarevolusjonene i siste halvdel av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet. Bøkene og annen hjelp fikk de gjennom den albanske ambassaden i Berlin (Albania hadde brutt de diplomatiske forbindelsene med det sosialimperialistiske Sovjetunionen, men opprettholdt de diplomatiske kanalene med de østeuropeiske statene). Russiskspråklige flygeblad ble spredt blant de sovjetiske soldatene. De illegale particellene gjennomførte også flere aksjoner. For Stasi hadde forfølgelsen av denne marxist-leninistiske opposisjonen høyeste prioritet.
Tidlig i søkelyset
Allerede som 17-åring, i 1968, kom Herbert i Stasis søkelys som «operativ prioritet» fordi han på en feriekoloni ga uttrykk for skepsis til Warszawapaktens innmarsj i «broderstaten» Tsjekkoslovakia og hørte åpenlyst på sendingene fra radio Tirana. Absolutt all tenkbar informasjon ble samlet, som det siden har vist seg, helt ned til 6. klasse. Hobbyer, fritidssysler, legejournaler, familie og omgangskrets – alt var av interesse for overvåkerne. Postkontroll ble sjølsagt iverksatt, og det varte ikke lenge før den første «konspirative» husundersøkelsen fant sted. I motsetning til de offisielle razziaene som kom seinere var denne type ransakinger nøye planlagt, slik at alt skulle se urørt ut når jobben var gjort. Det ble tatt bilder av bøker, brev osv. og hele leilighetens innhold ble nøye registrert. Mengden av informasjon vokste etter flere husinnbrudd slik at materialet måtte overføres til mikrofilm. Hjemmelen for denne aktiviteten var – typisk nok for falskheten i DDR – gitt i en rød ministerordre som naturligvis ikke eksisterte, ettersom den var klart i strid med det offentlige lovverket i DDR.
Overvåket i detalj
Fullstendig avlyttingsutstyr ble installert i leiligheten fra midt på 70-tallet. Også mikrokameraer og annet utstyr ble tatt i bruk. Polifkas kone fikk seg forelagt trusselen om at deres felles barn på 3 år kunne bli bortadoptert med tvang, da familien ikke kunne sies å borge for en oppdragelse i "DDR-sosialismens ånd".
Hele den utrolige historien kan du lese i Revolusjon nr. 15 (2 Mb) som utkom våren 1998.
Herbert Polifka var en av innlederne på en konferanse i Oslo i regi av Rød Valgallianse i 1999. Han har skrevet boka «Die unbekannte Opposition in der DDR. Zur Geschichte der illegalen Sektion DDR der Kommunistischen Partei Deutschlands». Boka har tre vedlegg fulle av dokumentasjon fra blant annet Stasi-arkivene.