lørdag 26 september 2020

 euroseddel skeiv didier weemaels unsplash

Borgerskapet tar grep for å stabilisere kapitalismen under koronakrisa – og får hjelp av reformistene

Koronakrisa viser at kapitalismen aldri kan gi trygghet for morgendagen. Krisa presser fagbevegelsen på defensiven. Arbeiderklassen har akutt behov for å finne ut av hvor og hvordan den skal organisere seg til forsvar og motoffensiv.

Vi trenger å gjøre en objektiv analyse av situasjonen og av styrkeforholdet mellom klassekreftene. Det må til for å utvikle ei forsvarslinje som kan snus til en motoffensiv.

Denne artikkelen i tre deler starter med en situasjonsbeskrivelse våren 2020. I del to ser vi på kriseløsninger fra reformistene og ulike partier på venstresida. I siste del prøver vi å tegne opp elementer i en klassepolitikk for en revolusjonær vei ut av krisa. Hver del har en klikkbar innholdsoversikt.

Analysen er ikke uttømmende, den vil bli oppdatert etter hvert som nye følger av krisa viser seg. Vi inviterer våre lesere til å gi innspill for å utvikle analysen gjennom kritikk og presiseringer.

Fakta om beredskap

  • I en tidlig fase av epidemien fikk vi servert desinformasjon om antallet tilgjengelige intensivplasser og respiratorer i landet. En gjennomgang viste at det faktiske tallet var bare omlag en tredjedel av det helseministeren oppga til media.
  • I slutten av mars ble det, for å unngå hamstring og varemangel, spredd usann informasjon om at det finnes store statlige matvarelagre her i landet. Det må i så fall være snakk om de ca. 300 000 stridsrasjonene som er lagra til bruk for militært personell. Disse vil ikke vare lenge ved allmenn varemangel.
  • En rekke fjellhaller, særlig i Nord-Norge og Trøndelag, rommer enorme mengder beredskapsutstyr og sanitetsmateriell, det meste styrt og kontrollert av USA. Bare i Osmarka har det stått 500 containere som har rommet et fullverdig sjukehus med pasientsenger, eget bakeri, vaskeri, kraftstasjon, vannverk, brannstasjon, flere røntgen- og operasjonsavdelinger og medisiner, kunne avisa Fremover og NRK melde 2. april 2020. Disse vil amerikanerne ha til eget bruk, tross løfter om å gjøre dem tilgjengelige for norske behov.
  • Norge hadde tidligere 37 feltsykehus med disponibelt personell og tilsvarende store lagre av sanitets- og smittevernsutstyr over hele landet, men disse ble solgt unna da Forsvaret ble lagt om rundt år 2000. Dette var en konsekvens av NATOs nye strategi for operasjoner utenfor det definerte allianseområdet.
  • Fram til 2002 hadde Forsvaret avtale om å stille med inntil 4500 ekstra sjukehussenger på seks skip eller ferger ved ulike former for kriser. Det som nå står igjen av feltsjukehuskapasitet er tre mobile containersjukehus med 150 plasser i alt. Disse er beregna på bruk ved militæroperasjoner utenlands, og det ene sjukehuset befinner seg nå i Afghanistan.
  • Antallet sjukehussenger i landet har blitt halvert de siste 40 åra. Bare siden helsereformen ble innført i 2001 og fram til 2014, ble antall helseforetak med akuttfunksjoner redusert fra 47 til 19. En hel serie med lokalsjukehus er lagt ned eller vedtatt nedlagt, nå sist på Helgeland. I Oslo har ansatte og befolkningen måttet sloss i årevis for å hindre nedlegging av Aker og Ullevål.
  • Siden 2015 har det blitt kutta 110 årsverk i Helsedirektoratet og 140 i Folkehelseinstituttet. Nedskjæringene har skjedd samtidig som andre deler av byråkratiet i den offentlige sentralforvaltninga eser ut, ikke minst i politietaten og i Forsvaret.