«Ikke bare den moderne stående hæren, men også den moderne militsen – sjøl i de mest demokratiske borgerlige republikkene, Sveits for eksempel – representerer borgerskapet væpna MOT proletariatet.»«Borgerskapet i alle de imperialistiske stormaktene - England, Frankrike, Tyskland, Østerrike, Russland, Italia, Japan,
Sambandsstatene - har blitt så reaksjonært og så gjennomsyra av streving etter verdensherredømme, at ENHVER krig som blir ført av BORGERSKAPET I DISSE landa ikke kan være annet enn reaksjonær.
Proletariatet må ikke bare gå i mot alle slike kriger, men det må ønske nederlag for sin "egen" regjering i slike kriger og utnytte
det til revolusjonært opprør, som et opprør for å hindre at krigen fører fram.»
«Til spørsmålet om en milits, ville vi sagt: Vi er ikke for en borgerlig milits, vi er bare for en proletarisk milits. Derfor "ikke en øre, ikke en mann", ikke bare til den stående hæren, men også til en borgerlig milits, til og med i land som Sambandsstatene, eller Sveits, Norge osv. Dette så mye mer som vi ser at i de frieste republikanske landa (f. eks. Sveits) blir militsen mer og mer prøyssifisert, særlig i 1907 og 1911, og prostituert ved å bli satt inn mot streikende.»
(Lenin: Den proletariske revolusjonens militærprogram, 1916)