Imperialismens endeløse kriger
- Details
- 09-05-2026 17:25:54
Kulturkamp
- Detaljer
- Av: Svein Borgen
- Kategori: Kulturkamp
En lysende søyle i norsk arbeiderkultur - selve revolusjonens røst.
Rudolf Nilsen blei født på Vålerenga på østkanten i Oslo 28. februar 1901.
Takket være støtte fra bestefaren fikk han utdannelse og tok artium i 1920. Han kom tidlig med i den kommunistiske bevegelsen, og allerede som gymnasiast gjorde han revolusjonær nytte for seg. I 1919 skreiv han for eksempel i gymnasiastbladet De unges forbund: «Vi venter at den nye revolutionens tid som er indledet derute i Europa også kommer hit».
Da Norges Kommunistiske Parti blei stifta, begynte partiet straks å utgi sin egen avis, Norges Kommunistblad. Rudolf Nilsen var med både i partiet og i bladet fra det første nummeret, som kom 5. november 1923. Han var da bare 22 år gammel, men var allerede en erfaren politisk journalist. Hans spesialitet var petiten, en kortform som han beherska godt med sin elegante og satiriske form. Men Rudolf Nilsen petiter var uløselig knytta til hans politiske aktivitet, de var innlegg i klassekampen.
Dikteren
Det er likevel først og fremst som dikter Rudolf Nilsen blir huska i dag. Han fikk utgitt to diktsamlinger mens han levde «På stengrunn» (1925) og «På gjensyn» (1926). Etter hans død kom samlingen «Hverdagen» (1929). Diktsamlingene gjorde med én gang et uhyre sterkt inntrykk. Her var det en ny tone, en dikter som fullt ut beherska sitt verktøy, men som brukte det til å meisle ut et klart og skarpt politisk budskap -- fra en blottende ung, men fullmoden revolusjonær dikter.
Det diktet som for alltid vil bli stående som det mest karakteristiske fra Rudolf Nilsens penn, er trolig «Revolusjonens Røst». I hele verdenslitteraturen skal det være vanskelig å finne ord som bedre og mer konsist gir uttrykk for den revolusjonæres vilkår:
REVOLUSJONENS RØST |
| Gi meg de rene og ranke, de faste og sterke menn, de som har tålmod og vilje og aldri i livet går hen og selger min store tanke, men kjemper til døden for den.
Gi meg de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet. Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg noen som vet. Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.
Gi meg de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk. Gi meg de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk, men dristig vil skape en himmel efter sin egen skikk.
Gi meg de brennende hjerter, som aldri gir tapt for tvil, som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil, men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.
Ja gi meg de beste blant dere, og jeg skal gi dere alt. Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt. Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blant dere er kalt. |
- Detaljer
- Av: Lalkar
- Kategori: Kulturkamp
Forfatteren George Orwell har i årtier vært dyrket som en venstreorientert kritiker av udemokratiske regimer. Nå viser dokumenter at mannen ikke bare var antikommunist, men også angiver for den britiske stat.
En fersk 20-binds utgave av George Orwells samlede verker omfatter også hans ukjente svartebok. Denne delen av Orwells virksomhet har vært hemmeligholdt siden1950, ifølge bokseriens redaktør, professor Peter Davison. Boka bekrefter at Orwell spionerte på venner og kolleger, og lagde en kommunistisk svarteliste der blant andre Charlie Chaplin, George Bernhard Shaw og dikteren C. Day Lewis ble angitt som kommunister og «krypto-kommunister». Celia Kirwan, en god venninne av George Orwell, var ansatt i en hemmelig antikommunistisk avdeling i det britiske utenriksdepartementet, Information Research Department – IRD.
- Detaljer
- Av: Arbeideren, organ for Marxist-leninistisk Forbund (MLF)
- Kategori: Kulturkamp
Annisette Hansen og Thomas Koppel. Foto: Arbeideren / JRS
Fra Arbeideren, nr. 5 1983
Den borgerlige «kultureliten» hamrer daglig i vei om at all revolusjonær arbeiderkultur, ikke minst musikken, skal være stereotyp, kjedelig osv. Ingen som har hørt Savage Rose opptre kan med sin beste vilje begripe hva borgerne snakker om.
- Detaljer
- Av: Arbeideren (S.B.)
- Kategori: Kulturkamp
Fra Arbeideren* 1-1983
«Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land», heter den nye boka til Dag Solstad. Men den handler ikke om oppvåkning – snarere tvert imot.
Dag Solstads nye bok har vakt jubel og begeistring hos borgerskapet. Jubel over Gymnaslærer Pedersens avsløringer og angrep på AKPs indre liv og praksis, begeistring over at en tidligere «revolusjonær» forfatter hever sin penn som anti-kommunismens spydodd.
