Dagbjørn Skipnes er talsperson for Kommunistisk plattform – marxist-leninistene. Foto: Privat.
Kommunistisk plattform (KPml) oppfordrer progressive og revolusjonære til å stemme på partiet Fred og Rettferdighet (FOR) ved høstens valg. Vi har bedt talsperson Dagbjørn Skipnes begrunne hvorfor.
– Ved tidligere valg har KPml oppfordret til å stemme blankt eller til å støtte partier med et klart standpunkt mot EU og EØS. Er dette ei ny linje fra KPml sin side?
Dagbjørn Skipnes (DS): – For oss kommunister er valg og valgdeltakelse alltid et spørsmål om taktikk. Vi befinner oss i en ny politisk situasjon der den imperialistiske kampen mellom NATO og Russland har nådd et svært farlig stadium.
Krig og fred er etter vår mening det aller viktigste spørsmålet nå, og som konsekvente anti-imperialister fordømmer vi både Russland og NATO. På samme måte fordømmer vi Israels og USA sine angrep på Iran og andre stater. Ikke minst fordømmer vi undertrykkelsen av palestinerne og det pågående folkemordet på Gaza. Et folkemord som også Norge bidrar til.
Det er selvsagt uaktuelt for oss å støtte vår «egen» imperialisme og umulig å oppfordre til å stemme på noen av partiene som støtter vestlig imperialisme. Med partiet Fred og Rettferdighet har det dukket opp et tydelig og skarpt alternativ til krigspolitikken som blant andre den norske regjering fører.
– FOR blir beskyldt for å være pro-russiske «putinister». Vil KPml virkelig havne i den klubben?
DS: – KPml har vært svært tydelige i sin fordømmelse av Russlands invasjon i Ukraina fra første dag. Vi har også vært tydelige kritikere av regimet i Moskva allerede den gang tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide og hennes like holdt lovtaler til Putin.
Samtlige norske Stortingspartier påstår at Ukrainakrigen utelukkende står mellom Russland og Ukraina. Selv da det foregikk fredsforhandlinger direkte mellom Russland og USA uten at Ukraina en gang var deltaker holdt de fast på forestillingen om at vestmaktene ikke var en deltaker i krigen, men hadde kommet inn som støttespiller til et angrepet land. Virkeligheten er imidlertid at både EU, NATO med USA var inne som aktører i Ukraina og bidro til statskuppet i 2014.
For anti-imperialister og andre ble Ukrainakrigen et veiskille. Rødt valgte dessverre å forlate sin tidligere anti-imperialistiske linje og gi sin støtte til norsk imperialisme og NATO i form av våpen til Ukraina og en opprustning vi aldri før har sett maken til.
Når det gjelder FOR er det et nystiftet og på mange måter umodent parti. Det finnes nok folk i og rundt FOR som har illusjoner om at Russland og Kina er «snillere» imperialistmakter enn USA. På landsmøtet i mai ble det vedtatt et program som tar avstand fra Russlands brudd på folkeretten og som slår fast at FOR er et anti-imperialistisk parti. Indirekte beskrives også Russland som imperialistisk, men vi mener det burde ha kommet enda klarere fram.
Mange i FOR har også en pasifistisk grunnholdning, til forskjell fra oss. Pasifismen sprer borgerlige illusjoner om at motsigelser under imperialismen kan løses permanent med fredlige midler. Det imperialistiske verdenssystemet fører uvegerlig til krig. Under imperialismen kan kriger bare utsettes, varig fred mellom imperialistiske røvere er en illusjon. Det betyr likevel at det er riktig og nødvendig for kommunister og revolusjonære å kjempe mot kriger da dette er i arbeiderklassens og folkenes interesse i alle land.
– Partier som Rødt og SV mener at et sterkt nasjonalt forsvar bidrar til å hindre krig og at Russland er en potensiell trussel.
DS: – Det disse partiene «glemmer» er at Norge er et imperialistisk land, tett integrert i den vestlige imperialistiske alliansen. Den militærmakten som nå bygges opp som en integrert del av NATO, er ikke noe nasjonalt forsvar. Tvert om er det en del av undertrykkelsesapparatet og ikke bare rettet mot en angriperstat, men også mot egen befolkning. Dette «nasjonale forsvaret» under NATO-kommando kan like gjerne brukes som ledd i et angrep mot et Russland som nå er svekket gjennom krigen i Ukraina. Og med amerikanske baser i landet kan Norge enkelt hærtas av USA-imperialismen med full støtte fra det «nasjonale» norske borgerskapet.
– Er det da USA som er hovedfienden, og ikke Russland?
DS: – FOR framholder USA-imperialismen som hovedfiende. Det er vi enige i, og det skulle bare mangle om vi ikke først og fremst feide for egen dør og arbeidet for utmelding av NATO. Først da gir det noen mening å snakke om et nasjonal forsvar. Her har Rødt begått et grovt svik mot den bevegelsen de har sprunget ut av ved å støtte opprustningen av verdens desidert dominerende militærallianse.
– Men FOR kaller seg ikke engang sosialistisk …
DS: – FOR er etter vårt syn det nærmeste vi i dag kommer en slags folkefront mot krig, krisepolitikk og fascisme. En sånn front har KPml argumentert og jobba for i mange år. Den har ikke sosialisme på programmet og erstatter på ingen måte behovet for et kommunistisk parti, og heller ikke nødvendigheten av en enhetsfront i arbeiderklassen. En bevegelse av denne typen favner bredt på tvers av klasser og lag, og inkluderer naturlig nok også folk som ikke er for sosialisme. Men det er altså et helt avgjørende skille mellom å støtte imperialismen eller ikke. Det er der det aller viktigste skillet går her og nå.
Jeg vil også peke på at FOR har vært utsatt for en hetskampanje der saklige argumenter og alminnelig folkeskikk har vært helt fraværende. Vi ser tydelig hvordan makthaverne frykter antikrigsbudskapet fra FOR.
En internasjonalt høyt anerkjent forsker som Glenn Diesen er for eksempel blitt presset ut av politikken. Et annet eksempel er at førstekandidaten for Rogaland, Tore Nærland, som med Bike for Peace i årtier har høstet anerkjennelse for sitt uselviske arbeid for fred, blir møtt med hatefulle utsagn fra blant annet ordføreren i Time kommune. For oss kommunister er slike hat- og svertekampanjer noe vi er vant med. Det er slikt som skjer når en truer profitten til våpenindustrien og de imperialistiske interessene til monopolkapitalen. De går ikke av veien for noe når det gjelder å beskytte egne interesser og de har råd til å kjøpe seg mange villige medløpere. Hetskampanjen i seg selv burde være en vekker for folk som kaller seg anti-imperialister og sosialister.
– Kan medlemmer og sympatisører av KPml også være medlem i FOR?
DS: – Ja, noen av våre kamerater og sympatisører er medlemmer av FOR. Noen av oss var delegater på FOR sitt landsmøte og deltok aktivt i diskusjonene der. Det var forøvrig et landsmøte prega av stor entusiasme og takhøyde for ulike synspunkter. Jeg våger å påstå at marxist-leninistene bidro sterkt til at programmet og vedtektene ble såpass bra som de ble. (Se egen sak - red.)
– Hvordan vil FOR utvikle seg videre?
DS: - Det er det ingen som vet noe sikkert om. Partiet er et helt nytt fenomen i Norge. Kall det gjerne venstrepopulistisk. Etter reklamekampanjen har hundrevis av nye folk med høyst ulik bakgrunn strømmet til partiet. Mange av dem, kanskje de fleste, har aldri vært politisk aktive tidligere. FOR kan utvikle seg videre som en tydelig, anti-imperialistisk bevegelse mot krig. Det håper jeg på. Men det er selvsagt også en risiko for at entusiasmen synker etter valget og at ulike fløyer begynner å fremme særstandpunkter som undergraver enheten omkring hovedspørsmålet: Kampen mot imperialistisk krig og ofring av velferd og demokrati på krigspolitikkens alter.
Hvordan det hele utvikler seg videre får vi antakelig ikke svar på før partiets neste landsmøte, men partiet kan også uten forvarsel bli tvunget til å ta standpunkt til nye situasjoner der partiet ikke har noen klar og gjennomdiskutert analyse. Den beste medisinen mot det er at FOR bygger partiets grunnorganisasjon, lagene, og styrker partiets demokratiske organer slik at det blir ført fruktbare politiske diskusjoner og at politikken ikke utformes over hodet på medlemmene.
