Regjeringa hevder at beskjedne avgiftskutt på drivstoff er «økonomisk uansvarlig», mens 115 nye milliarder til langtidsplanen for Forsvaret er nødvendig «byrdefordeling».
Med mye skrik og skrål tvang opposisjonen på Stortinget fram en midlertidig avgiftsreduksjon på drivstoff for å møte prissjokket fra krigen mot Iran. Lettelsen monner ikke stort, men den vil koste staten mellom 3 og 8 milliarder kroner, avhengig av hvor mange måneder reduksjonen varer.
Den samme Ap-regjeringa som mener dette er grovt «uansvarlig» økonomisk politikk, vil klaske minst 12 milliarder ekstra på langtidsplanen for Forsvaret hvert år fram til 2035. Opposisjonen, Rødt og SV inkludert, holder stort sett kjeft. Bordet fanger etter at de har satt sine signaturer under det notoriske forsvarsforliket.
Rammene sprekker
Regjeringa vil øke de økonomiske rammene for langtidsplanen for forsvarssektoren med ytterligere 115 milliarder kroner fram til 2036. I Forsvarsforliket av 2024 vedtok samtlige stortingspartier å prioritere 1 635 mrd. kroner frem til 2036. Nå legger regjeringa opp til en «oppdatert økonomisk ramme» på 1 848 mrd. 2026-kroner i perioden 2025–2036. Det begynner å nærme seg størrelsen på et helt statsbudsjett.
I løpet av to år er krigsbudsjettet nesten dobla
Fra 2024 til 2026 er forsvarsbudsjettet økt med om lag 30 prosent, og nær dobla når bevilginger til militær støtte til Ukraina inkluderes, skryter regjeringa. NATOs nye prosentmål vil koste Norge ytterligere 50 milliarder årlig fra 2031. Dette vil komme i tillegg til 190 milliarder i 2030. Disse pengene kan bare delvis hentes ut fra Oljefondet. Det er det norske folket som får svi på pungen.
NATO forventer mer
Men det stopper ikke der. Prisstigning, lengre leveringstid på det som skal anskaffes, valutatap og «nødvendige justeringer» av planen får nye milliarder til å trille. I likhet med sjølve planen, er også flere av «justeringene» diktert av NATO. «Sammen med oppdaterte doktriner, konsepter og allierte planverk, stiller NATOs kapabilitetsmål økte krav til Norges bidrag til NATO, utover det som ligger i langtidsplanen», står det å lese i stortingsproposisjonen.
Disse målene må innfris for å sikre NATOs evne til å avskrekke, heter det videre.
Frykter fred i Ukraina
Man trenger knapt lese mellom linjene i proposisjonen for å forstå at en fredsløsning i Ukraina er en skrekkvisjon for norske myndigheter og NATO. Forsvarsdepartementet skriver: «Skulle kamphandlingene i Ukraina avsluttes, vil den militære moderniseringen gå raskere og Russland kan være i stand til å føre en krig mot ett eller flere NATO-land innen relativt kort tid, eller gjenoppta angrepskrigen mot Ukraina.»
«Norge var i 2025 den største bidragsyteren til Ukraina, målt som andel av BNP og per innbygger.»
(Prop. 68 S (2025–2026) Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren
Denne kyniske logikken betyr at NATO og Norge har interesse av at enda flere titusener ukrainske og russiske soldater males i stykker i den blodige kjøttkverna i Donbass. Dette er årsaken til at Europa tømmer egne budsjetter for å forlenge krigen og forhindre en hvilken som helst fredsløsning. Også en – helt usannsynlig – fredsavtale hvor Ukraina gjenvinner hver tomme av tapt territorium, ville være «skadelig» sett med NATO-briller. Masseslakten av ukrainere ved fronten hindrer Russland fra å hente seg inn igjen militært og ressursmessig, uten at NATO-stater trenger å ofre egne bakkestyrker i første omgang. Den påståtte solidariteten med Ukraina er bløff fra ende til annen.
Azov inn på Stortinget
I november 2025 inngikk Norge en intensjonsavtale om ukrainsk droneproduksjon i Norge. For riktig å sementere forholdet er en dronekommandør fra Azov-brigaden tatt hjertelig imot på Stortinget og av Forsvarsstaben for å dele sine erfaringer. Azov-brigaden er den mest berykta delen av de ukrainske styrkene, opprinnelig stifta som en nazistisk kampbataljon, seinere integrert i den ukrainske hæren.
Den nazistiske karakteren var så utilslørt at USA nedla eksportforbud mot våpen til Azov, et forbud som først ble opphevet i 2024. Stifteren av bataljonen, Andriy Biletsky, er en utilslørt nazist og mener at den ukrainske nasjonens oppgave er «å lede de hvite rasene i verden i et endelig korstog … imot undermennesker ledet av semitter».
Dronesamarbeid med Emiratene og Israel
Den norske militære støtten til Ukraina innbefatter kjøp av droner til de ukrainske styrkene. Men det ukrainske behovet er åpenbart ikke mer akutt enn at 200 ukrainske droneeksperter er sendt til Saudi Arabia, Emiratene og Qatar for å bygge droneforsvaret Golf-statene mangler. Ukraina har inngått egne forsvarsavtaler med de arabiske familiedynastiene. Volodomyr Zelensky har også tilbudt Benjamin Netanyahu et «vinn-vinn» dronesamarbeid.
Dette betyr to ting: For det første at det korrupte regimet i Kiev høster feite milliardkontrakter på materiell og ekspertise som er betalt for av blant andre Norge. For det andre at Norge på denne og andre måter bidrar i krigen USA og Israel fører mot Iran – en krig Støre og Barth Eide forsikrer om at Norge «ikke skal være en del av». Forsvarsminister Tore O. Sandvik vil ikke avvise at Etterretningstjenesten bidrar til amerikanernes krigføring mot Iran.
I tjeneste for flere halliker
Strategiske samarbeid med Norges viktigste allierte er en hovedprioritet, skriver regjeringa, og lar det tydelig skinne igjennom at USA ikke lenger er det sjølsagte førstevalget:
«En samtidig svekkelse av tilliten i det transatlantiske forholdet mellom Europa og USA bidrar til at fundamentet for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk siden slutten av andre verdenskrig er i endring.»
Alle ser at situasjonen er i endring. Men til hva? En uavhengig kurs er helt utenkelig for den norske imperialismens politiske iverksettere. Profitten og «europeiske verdier» skal sikres ved at Norge gjør seg til vasall for Tyskland og Storbritannia. Ikke istedenfor, men i tillegg til USA. «Norge har allerede inngått strategiske forsvarsavtaler med Storbritannia og Tyskland. Forhandlingene om en avtale med Frankrike pågår og Norge jobber for at Norden skal bli den mest integrerte forsvarsregionen i Europa.»
Det regjeringa karakteriserer som en gardering, er i realiteten å gå i tjeneste for flere halliker på en gang. What could possibly go wrong?
På departementalt norsk forkynner regjeringa at pengeflommen til NATO og andre forpliktelser vil øke i tida som kommer.
«Videre må vi være forberedt på at våre allianseforpliktelser vil øke ytterligere i neste syklus av NATOs forsvarsplanleggingsprosess som følge av at USA ønsker en tydeligere og tidligere byrdeoverføring.»
Oppgaven til norske myndigheter består i å overføre byrdene til nordmenn flest, samtidig som Norges dras med i flere kriger.
