Uansett hva en mener om Saddam Husseins brutalitet og undertrykking i tidligere regjeringsår, så framsto han før, under og etter det kriminelle overfallet på Irak i 2003 som en irakisk patriot som ikke ville bøye nakken for okkupantene eller flykte til utlandet, på tross av at han fikk en serie tilbud om nettopp dét.
Saddam Hussein møtte også døden på en verdig måte, i motsetning til bødlene som trakasserte ham helt til han fikk løkka lagt rundt halsen.
De ynkelige kollaboratørene i Den grønne sonen burde ha forutsett at de blir stående tilbake ribbet for enhver verdighet, mens Saddams prestisje neppe har vært større siden han ledet det som en gang var den overlegent beste arabiske velferdsstaten på 70-tallet, og også den mest sekulære.
Krigsfangen Saddam Hussein, øverstkommanderende for de irakiske stridskreftene og landets president, ble dømt til døden i november -- etter en politisk rettsfarse som er fordømt av en hærskare internasjonale jurister og menneskerettighetsorganisasjoner. Prosessen brøt med det som finnes av internasjonale rettsregler.
Den irakiske motstandsbevegelsen fordømmer både prosessen og henrettelsen av Iraks tidligere president, likegyldig om det er snakk om motstandere eller tilhengere av Saddam Husseins regime. Bare det irakiske folket sjøl har rett til å dømme Saddam, ikke okkupantene og deres håndlangere, slik for eksempel sjialederen (og Saddam-motstanderen) sjeik al-Khalisi sa i et intervju med Komiteen for et fritt Irak nylig.
I praksis var det USA som ga ordre om mordet på Saddam, for ingenting skjer i Irak uten på amerikansk ordre.
Okkupantenes hastverk er enda et forsøk på å tilskynde økt splittelse
blant det irakiske folket og i motstandsbevegelsen, det er et desperat
forsøk på å aksellerere kaoset i Irak, i håp om at USA skal vinne mer
tid til å reorientere sin okkupasjonsstrategi og dragkampen med Iran.
Ikke minst gjelder det å få Saddam til å tie for godt, innen han kunne
avsløre for verden hvilken rolle USA og Storbritannia spilte da Irak
ble væpnet til tennene med kjemiske og andre våpen på 1980-tallet.
Men okkupantene vil ikke lykkes med noen av sine planer.
Tvert om vil det irakiske folket smi motstandsbevegelsens rekker enda
sterkere. Med eller uten Saddam, den irakiske motstandsbevegelsen vil
vinne.
De amerikanske tapstallene i Irak i desember er de høyeste på to år, med 108 falne.
-
Saddam Husseins brev til sjefsdommeren 4. desember
-
Saddam Husseins protest mot "domsbeslutningen" 5. november
-
Ekspertgruppe fra FN erklærer frihetsberøvelsen og rettsprosessen mot Saddam ulovlig