Mens statsminister Stoltenberg gladelig tar imot opposisjonsleder Milenkevitsj med seks prosent av de hviterussiske stemmene i ryggen, vil verken utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) eller bistandsminister Erik Solheim (SV) nedlate seg til å møte den høyst representative delegasjonen fra den palestinske Hamas-regjeringa som kommer på Oslobesøk den 15. mai – på invitasjon fra Palestinakomiteen.
Som et ekko av EU og USA har Gahr Støre truet med å skru av pengestøtten til de palestinske sjølstyremyndighetene, fordi Hamas ikke anerkjenner okkupantstaten Israel og «tar avstand fra vold». Det har framkalt et opprør mot utenriksministeren langt inn i Arbeiderpartiets egne rekker. Siden Israel heller ikke anerkjenner Hamas, som ble demokratisk valgt av et overveldende palestinsk flertall, burde diplomatisk logikk tilsi at norsk UD heller ikke vil møte israelske ministre. Men, som kjent, Norges forhold til staten Israel er hevet over enhver logikk. Mens Hamas i lengre tid har innstilt væpna aksjoner mot Israel, har Israel gjennomført en lang rekke terrordrap i de palestinske områdene.
Press fra USA
USA og Israel har lagt press på Norge for ikke å møte Hamas-delegasjonen, ikke engang på embetsmannsnivå. Å demonstrere knebøyninger for dét kravet har Gahr Støre innsett ville avkle Norge som en rein nikkedukke for USA. Derfor sier utenriksministeren at Hamas-delegasjonen vil bli mottatt i UD. Bare ikke av noen statsråder.
Statsråden snubler i sine egne skolisser. Hamas står på «terrorlistene» til EU og USA. Men Gahr Støre erklærte sjøl i januar at Norge ikke forholder seg til disse terrorlistene, bare til FN. Og på terrorlista til FN er ikke Hamas nevnt.
Dobbeltmoral
Den norske dobbeltmoralen stilles atter til offentlig skue, og blottlegger motsetningene mellom Ap og SV. Som i boikottsaken sist høst, blir SV og Aps egen venstrefløy satt i skvis. Partitoppene fossror for å forklare at den åpenbare uenigheten bygger på en «misforståelse». – Det har ikke vært planlagt noen støtte til Hamas, og derfor har vi heller ikke frosset støtten, sier Kristin Halvorsen i en «oppklarende» kommentar. Javel, nei.
Dobbeltmoralen blir desto tydeligere når regjeringa på den ene sida omfavner og gir halvt tilsagn om finansiell støtte til en hviterussisk opposisjon som savner folkelig oppslutning, og på den andre sida truer med å annullere inngåtte avtaler med en demokratisk valgt palestinsk myndighet.
Forklaringa er like enkel som den er banal. Bak all svadaen om norsk støtte til «demokratiske prosesser» ligger den stålharde imperialistiske realpolitikken: Når palestinere eller hviterussere velger «feil», bruker Norge pengekrana selektivt. I Palestina betyr det kutt i pengestøtten til den valgte regjeringa, i Hviterussland betyr det kreativ finansiering av den pro-imperialistiske opposisjonen.
Gahr Støre sin «avvisning» av amerikansk press er avtalt spill med Washington. Han går i snøre.
Skolisser og snører har en lumsk egenskap. Man kan snuble i dem.