En rødgrønn fargepalett kan ikke dekke over imperialistisk aggresjonspolitikk. Den sittende regjeringa av Ap/Sp/SV viderefører og intensiverer krigspolitikken som var en av hovedgrunnene til at Bondevikregimet måtte gå.
Nok en norsk soldat er drept og ytterligere en er skadd i Afghanistan. Det skjer to dager etter at den rødgrønne regjeringa har vedtatt at den norske styrken i Faryab-provinsen i Afghanistan skal gjøres «mer robust» med tre helikoptre og en ekstra infanterienhet på om lag 100 soldater, og at spesialstyrker skal returnere til Kabul-området på våren neste år.
Politisk hykleri
Krigsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, statsminister Stoltenberg og hele politikerkobbelet ytrer påtatt medfølelse med de pårørende. I månedene som kommer vil de få flere anledninger til å legge ansiktet i passende folder.
Ansvaret for norske soldaters død hviler utelukkende på regjeringa, som villig ofrer norske ungdommer på ordre fra USA og NATO, og for å ivareta strategiske interesser for norsk monopolkapital. Krigspropagandaen og indoktrineringa av soldatene for å bille dem inn at de utfører «oppdrag for freden» og «stabiliserer det urolige Afghanistan» skal tjene til å dekke over denne sannheten. På tross av propagandaen om at de norske soldatene utfører et «ærefullt oppdrag» og honnørbevisninger for dem som vender hjem levende eller i kiste, begynner nå flere av soldatenes mødre og pårørende å tre åpent fram og kreve soldatene hjem. Det er et riktig og viktig krav, som de pårørende må få all mulig støtte for. Særlig fordi både Forsvaret, betalte psykologer og endog flere hjelpeorganisasjoner som har solgt seg til NATO, advarer mot å la tapet av norske soldaters liv «påvirke» den norske militære innsatsen.
Det er grovt hykleri når krigsministeren uttaler til NTB at «dagens tap av menneskeliv (er) en sterk påminnelse om risikoen knyttet til denne typen oppdrag». Utsagnet er et varsel til andre pårørende om at regjeringa er seg fullt bevisst om at det blir flere drepte.
En tapt krig
Bjørn Jacobsen (SV) mener på sin side at «det er umulig å trekke noen politiske slutninger av dødsfallet i dag» (Aftenposten 9. november 2007).
For det påståtte antikrigspartiet SV er det «umulig å trekke slutninger»! De slutningene som er opplagte for alle med øyne i hodet er for det første at Norge er aktiv part i en urettferdig imperialistisk okkupasjonskrig, og for det andre at NATO og USA etter seks år med høyteknologisk terrorkrig har tapt. Også fra et reint militærfaglig synspunkt er krigen mot afghanerne umulig å vinne. Følgelig sendes ungdommer ut for å drepe og dø i en krig der de er dømt til nederlag. Den afghanske motstanden, som omfatter langt flere enn bare Taliban, har aldri stått sterkere siden 2001 og har påført de teknologisk overlegne NATO-okkupantene store tap.
Etter år med taushet innrømmer nå talspersoner for Forsvaret at norske soldater har drept afghanere. Hvor mange vil de ikke ut med, trolig følger de den amerikanske linja med ikke å telle fiendens tap. Drepte afghanere og irakere, de fleste sivile, er jo bare statistikk. Og de omtales oftest løgnaktig som Taliban-soldater eller al-Qaida-terrorister.
Hvem er banditter?
Vi har ingenting til overs for Taliban. Men når Taliban og andre motstandsgrupper vinner terreng overfor en mektig motstander med luftherredømme og høyteknologiske våpen, skyldes det ganske enkelt at sivile afghanere støtter motstanden mot de fremmede okkupantene. Uten betydelig støtte i folket, ville motstanden vært knust for lenge siden. Norge, NATO og USA demoniserer Taliban, men samarbeider på sin side med ei afghansk «regjering» som består av regelrette banditter, opiumsmafia og brutale småkonger som den usbekiske general Dostum.
Ingen ønsker at norske soldaters liv skal gå tapt. Samtidig må alle anti-imperialister ønske nederlag for NATOs imperialistiske krigføring, der Norge inngår som aktiv part.
Fredningstida over
Etter to år i regjeringskontorene som et mer «fredssælt» alternativ til forløperen Bondevik, må fredningstida for de rødgrønne imperialistene være over. I alt for lang tid har fagbevegelsen og venstresida vist «forståelse» for at SV har vært nødt til å inngå kompromisser med regjeringspartnerne sine. SV av i dag er et regelrett pro-imperialistisk parti, fullstendig i lomma på NATO. SV-ledelsen har hatt flere sjanser til å rette ryggen og sette foten ned, hvis de ville. Katastrofevalget i høst burde ha vært et signal, men heller ikke det biter på det regjeringskåte SV.
Verre enn åpne krigshissere og USA-lakeier er partier og bevegelser som danser i NATO-takt samtidig som de messer om fred og humanisme. SVs galgenfrist har utløpt.
Norge ut av Afghanistan – hent soldatene hjem nå!
«Ingen makt har noensinne klart å erobre Afghanistan, og det vil heller ikke skje denne gangen. Det afghanske folket er utpint av kriger, av reaksjonære føydale og religiøse ledere, av tørke og av sult, men det har sin nasjonale verdighet i behold. Det er et folk med solid kamperfaring, med et landskap og et klima som gir lokale geriljakrigere gode kort på handa når bakkekrigen kommer.» (Revolusjon 30. september 2001)