Demonstranter skutt. Demonstranter internert og satt på isolat i ukevis. Demonstranter "forsvunnet". Demonstranter dømt av politisk oppnevnte dommere, i rene rettsfarser.
Nei, dette er ikke en rapport fra Guatemala. Dette er de høyst demokratiske og siviliserte EU-landa Sverige og Italia anno 2001, sistnevnte riktignok med fascister i regjeringa, førstnevnte gode sosialdemokrater.
De store, folkelige mobiliseringene mot EU-toppmøtet i Göteborg og G-8 møtet i Genova i juni og juli var alt som skulle til før statsmakta i disse demokratiske europeiske landa viste kulør.
Statsminister Göran Persson og hans brunspetta italienske kollega Silvio Berlusconi stilte opp hele det statlige voldsapparatet. Det eneste som manglet var full mobilisering av hæren. Væpnet politi og carabinieri fylte hvert gatehjørne, kravlet på hustakene og lurte i kloakknettet. Helikoptre svirret i lufta. Agenter og infiltratører var allestedsnærværende. Gøteborg, og deretter Genova, befant seg i faktisk unntakstilstand. Alt sammen under påskudd av vern mot terrorister.
Det viste seg snart hvem som var og er terrorister. Vi snakker ikke om anarkistiske og "autonome" elementer, som med bistand og oppmuntring fra hettekledde politiprovokatører knuste ruter og vinduer og kasta brostein i en meningsløs hærverksorgie som gikk ut over butikkansatte og vanlige folk. Idiotisk oppførsel, sjøl om den er en gavepakke til voldsmakta, er ikke det samme som terrorisme. Nei, vi snakker om terrorismen i statlig regi; vi snakker om skudd som ble avfyrt, vi snakker om skudd som drepte og såret. I Genova såvel som i Gøteborg.
Det var ikke uhell. Det var ledd i en systematisk opptrapping av voldsbruken mot titusener av fredelige demonstranter, beleilig "begrunnet" med oppførselen til noen hundre steinkastende anarkister og desslike. Regjeringssjefene skryter av sitt politi, som ikke blir stilt til ansvar. Fordi de gjorde jobben sin.
Det blir derimot utvalgte demonstranter, "skyldige" såvel som uskyldige. Flere av rettssakene, som den mot den norsk-italienske Luigino Longo (43) er rene farser og fabrikasjoner. Han og flere med ham, blir utsatt for psykisk tortur i form av total isolasjon i ukevis som om de skulle vært massemordere. Oppnevnte forsvarere opptrer nærmest som om de tilhørte aktoratet. De politisk oppnevnte dommerne feller rettsavgjørelser som er helt i tråd med aktoratets påstand.
Meldinga til allmennheten er klar: Jo visst har vi demonstrasjonsfrihet! Men det kan være veldig dumt å gjøre bruk av den. Det kan til og med være direkte farlig.
Tusener av fredelige demonstranter har fått smadret sin skolelærdom om at de har ytringsfrihet og påvirkningsrett i verdens mest siviliserte demokratier
Kapitalistenes demokratiske klassestat har blottet jernhansken. Det er en dårlig skjult advarsel fra kapitalen, fra makthaverne, om at ingenting skal forandres mot deres vilje. For de har makta, og de nøler ikke med å bruke den.
Den dagen 25 000 mennesker i Göteborg (eller Oslo) vokser til 250 000 som protesterer mot at et lite fåtall, med loven i handa, uhindret stjeler rikdommen fra de mange, kan vi forvente stridsvogner i gatene. Neste etappe er å erstatte det parlamentariske skinndemokratiet med fascistisk diktatur.
– Tullprat og skrekkvisjoner! sier du kanskje. – De kan ikke bryte sine egne lover!
Det trenger de heller ikke. De bare iverksetter lover som de forlengst har vedtatt, for et halvt hundre år siden. Sånne lover finnes i de fleste "demokratiske" land, og i absolutt alle NATO-land. I Norge kalles de Beredskapslovene, og er makthavernes resept for å innføre unntakstilstand «når krise eller krig truer».
Titusener har fått et glimt av den kapitalistiske statens jernneve, og har høstet hardhendt lærdom. Denne lærdommen må bringes videre ut til nye titusener og hundretusener. Jernneven til borgerstaten er sterk og mektig. Men den dagen gatene ikke lenger fylles av titusener, men av hundretusener og millioner, vil rollene bli byttet om.
Makthavernes paniske opptreden under relativt fredelige forhold avslører deres frykt for at denne dagen rykker stadig nærmere.