Debatten rundt omstillinga av Forsvaret er preget av ikke så rent få absurditeter.
Det er rimelig at ansatte i verkstedindustrien og sivile samfunn med store militære anlegg er bekymra for tap av arbeidsplasser i framtida. Kravet må være at bortfallet av disse arbeidsplassene blir kompensert, og at staten garanterer for ny sivil virksomhet. Det gjelder i særdeleshet overfor nøkkelbedrifter blant skipsverft og verksteder som allerede har inngått eller har fått løfte om store militære kontrakter. Et generelt krav om å styrke den militære virksomheten og aktiviteten fordi den skaper arbeidsplasser, er derimot bakstreversk.
Det påfallende store antallet krefttilfeller blant sivilt ansatte ved kystfort og andre anlegg, gir uansett en pekepinn om den omsorg «Forsvaret» og NATO nærer for det sivile samfunnet. Det samme kan sies om den hemmelige utviklinga av atomvåpen i Sør-Varanger i samarbeid med Nuclear Defense Agency, nylig avslørt i programmet Brennpunkt på NRK. Forsvaret prøvde å bortforklare også denne virksomheten med at den var defensiv - man ville ha sikrere tilfluktsrom!
Krav om enda mer penger
De mest reaksjonære partiene, som Høyre og Fremskrittspartiet, har alltid krevd enda mer penger og bevilgninger til militærapparatet enn det som DnA har gått inn for. Det er de samme partiene som hyler høyest om skattelettelser og kutt i de offentlige budsjettene. Også visse folk i AKP har i mange år drevet aktiv rådgivningstjeneste, formodentlig gratis, for effektiv militær planlegging og omdisponeringer av forsvarsbudsjettet. Det tas fortsatt for gitt at det norske borgerskapet (med noen svikefulle unntak?) faktisk har vært opptatt med å forsvare landet, ikke å forsvare profitten eller levere kanonføde til NATO. Forsvarsbudsjettets svulmende omfang er ifølge AKP ikke problemet, men bare at den internasjonale satsinga stjeler midler fra det «nasjonale forsvaret». Da Folkvord satt på Stortinget for RV 1993-97 stemte han da også for tilleggsbevilgninger, til Heimevernet om vi ikke husker feil.
«Så er det det med penga, og alternativet. Hva er alternativet? Vi har alt sagt at for 27 milliarder så får vi ganske mye og det er ikke dermed sagt at et nasjonalt basert uavhengig forsvar skal begrense seg til det.» (Per Gunnar Skotåm: "Aldri mer 1940?", hefte utgitt av AKP.)
Av de ting AKP vil ha mer av, er motortorpedobåter og kystfort. Her er Høyre en naturlig samarbeidspartner, fordi Høyre frykter at avviklinga av Missiltorpedovåpenet (MTB-ene) vil gjøre det vanskeligere for Norge å overholde Schengen-avtalen, som innebærer oppsyn av EUs yttergrense...
Nordisk militærallianse i EU?
Som en mulig overgangsordning til dette sterke, uavhengige og nasjonale forsvaret, prøver forsvarspolitisk talsmann Per Gunnar Skotåm å vekke ideen om det Nordiske forsvarssamarbeidet fra 40-tallet til live igjen: «For tida har den politiske og militære ledelsen etablert et økt militært samarbeid med Sverige og Finland. Bakgrunnen for samarbeidet har nok vært gjennom dette å etablere bakveier og andre kanaler inn mot EU. De er redd for å bli satt på sidelinjen i påvirkning på bl.a. militære spørsmål i EU.
Like fullt bør denne delen av samarbeidet videreføres fordi muligheten faktisk består for at Sverige og Finland kan velge en avgrensning mot EU, og kan gi en platform for en breiere nordisk forsvarsallianse utafor EU og utafor Nato.» ("Aldri mer 1940")
Det virker kanskje ikke sånn for alle lesere, men disse tankene er dødsens alvorlig ment. Man tror altså stadig vekk på ramme alvor at militærapparatet i et snyltende imperialistisk land som Norge kan reformers til å bli «nasjonalt» og «uavhengig» samtidig som landet fortsatt er kapitalistisk og imperialistisk.
Folk og forsvar
Skotåm er også bekymret for at «denne utviklingen legger ned hele den grunnleggende identifikasjonen mellom folk og forsvar som har preget Norge i etterkrigstiden». Dét bekymrer ikke oss. Hvis noe positivt skal sies om den aggressive omlegginga av militærpolitikken til borgerskapet, må det være at den tydeliggjør militærapparatets funksjon og bryter ned «den grunnleggende identifikasjonen mellom folk og forsvar» som i hele etterkrigstida har bidratt til å legitimere den sosialdemokratisk administrerte kapitalismen i folkets øyne. Visste du for eksempel at du antakelig er ufrivillig medlem av «Folk og Forsvar», en særdeles forsvars- og NATO-vennlig sammenslutning som omfatter det meste av landsomfattende interesse- og næringsorganisasjoner. Som for eksempel LO og det sterkt nasjonale Rederiforbundet...
Revolusjon nr. 21 våren 2001