tirsdag, 10 12 2019

Et land som har pantsatt sin egen suverenitet, er naturligvis også ute av stand til å forsvare et annet lands folkerettslige suverenitet. Norges offisielle holdning til det angloamerikanske terrorangrepet mot Irak, tjener som en sjeldsynt illustrasjon av politiske realiteter.

I løpet av tre dagers angloamerikansk bombeterror mot Irak, presterte utenriksminister Knut Vollebæk (KrF) følgende tre meddelelser:

    Dagsnytt radio 17.12 klokka 1900: «Utenriksminister Knut Vollebæk mener Irak bør få en ny sjanse før det gjennomføres eventuelle luftangrep mot landet. Vollebæk sier at Sikkerhetsrådet bør avgjøre hvordan den nye krisa i forholdet mellom Irak og FNs våpeninspektører skal møtes.»
    NTB 18.12 klokka 00.45: «...vi har full forståelse for det amerikansk-britiske angrepet, sier utenriksminister Knut Vollebæk til NTB. Vollebæk sier at Irak selv må ta det hele og fulle ansvaret for det amerikansk-britiske angrepet mot britiske installasjoner.» Uttalelsen var en tro kopi av den som samtidig kom fra dansk UD.
    NRK tekst-TV 19.12. klokka 2330: «Utenriksminister Knut Vollebæk har sendt brev til sine kolleger Madeleine Albright og Robin Cook etter bombingen av Irak de siste dagene. Her appellerer han til USA og Storbritannia om å være med å bygge opp under FNs sentrale posisjon. Han ber USA og Storbritannia igjen bruke Sikkerhetsrådet i Irak- konflikten, melder Dagsnytt.»

Den siste uttalelsen kom på et tidspunkt da UD var informert om at bombe- og rakettangrepet ville bli innstilt ved midnatt, ved inngangen til den muslimske fastemåneden ramadan. Og etter at det var klart at onkel Bill blir stilt for riksrett for sin løgnaktighet. Den er et ynkelig forsøk på en retrett i forhold til en voksende opinion ­ som fordømmer en kristelig regjering som lar julehilsener til det irakiske folket formidles av amerikanske Cruise-missiler.

Tre vanvittige selvmotsigelser i løpet av tre dager betyr en eneste ting: at statsminister Bombevik ikke er statsminister, men guvernør, og at en egen norsk utenrikstjeneste er vanvittig sløsing med de offentlige utgiftene.

Norge er med andre ord et Puerto Rico i Europa, politisk assosiert medlem av De Forente Stater. Forskjellen er at det norske folket, i motsetning til puertoricanerne, blir forledet til å tro at vi har en sjølstendig utenrikspolitikk. Det har vi ikke, uansett hvilket av NATO-partiene som bekler taburettene.

Så lenge Norge er underlagt NATO er ethvert snakk om politisk demokrati, folkestyre og suverenitet i tråd med FN-paktens idé, ren og skjær nonsens.

Det er på tide å våkne opp fra tornerosesøvnen, og stille de tabubelagte politiske spørsmålene. I mellomtida kan Knut Vollebæk og hans håndlangere avlaste statsbudsjettet ved å søke ansettelse to hundre meter lenger bort i Drammensveien.

J. St.