mandag 28 november 2022

 Mørke skyer over Norges Bank. 2009 CC BY-SA Norges Bank | André ClementsenMørke skyer over Norges Bank. 2009 CC BY-SA Norges Bank | André Clementsen

Med Jens Stoltenberg plassert i sjefsstolen i Norges Bank, strammer norsk og internasjonal finanskapital grepet om oljeformuen.

Finansdepartementet «oppfordret» Stoltenberg til å søke stillingen som etter normal praksis ville ha tilfalt visesentralbanksjef Ida Wolden Bache. Mediene har i uker og måneder skildret bakromsspillet for å feie vekk all motstand mot Stoltenbergs kandidatur, så det trenger vi ikke utbrodere. Vel så viktig er at et tydelig mønster avtegner seg.

Først var det finansakrobaten Nicolai Tangen som ble betrodd å disponere over Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) med dets 12 000 milliarder kroner. Tilfeldigvis fikk han stillingen etter at han inviterte en drøss med norske beslutningstakere høyt på strå til et all inclusive «drømmeseminar».

Ved årsskiftet overtok den gamle ringreven og Stoltenbergs høyre hånd i to tidligere regjeringer, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som riksrevisor etter Per Kristian Foss (H). Riksrevisjonen skal avdekke økonomiske misligheter og feil i alle deler av statsadministrasjonen. Foss tok oppgaven på alvor, og blei et brysomt element for politikere og byråkrater.

Nå dytter NATO-sjefen Jens Stoltenberg unna en visesentralbanksjef som attpåtil er kvinne. Det er i dag få toppstillinger der det er politisk mulig å la gutteklubben Grei overkjøre en overkvalifisert kvinne. Ingen har betvilt kvalifikasjonene til visesentralbanksjef Ida Wolden Bache. Finansdepartementet lagde derfor en utlysningstekst som var skreddersydd for generalsekretæren og hans «brede internasjonale erfaring».

Fåmannsvelde på norsk

Ringen er sluttet med den nye finanstroikaen Stoltenberg, Tangen og Schjøtt-Pedersen. De russiske oligarkene i Putins hoff må være stumme av beundring. Norge er en ener i politisk korrupsjon og kameraderi forkledd som demokratiske prosesser.

De russiske oligarkene i Putins hoff må være stumme av beundring

Den offentlige debatten fokuserer på det opplagte: «Noen har snakket sammen» på forhånd, særlig i Ap-toppen. Stoltenberg har fremdeles mektig innflytelse på Youngstorget og andre beslutningsmiljøer Ap kontrollerer. Det tar seg merkelig ut for en «uavhengig» sentralbanksjef.

Det som virker mindre opplagt, er at finansminister Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet iverksetter det som Jonas Gahr Støre, Nicolai Tangen og Jens Stoltenberg har «luftet» under en bedre middag eller fem. For Vedum er dette risikosport i en situasjon der velgerne hans allerede har tatt beina på nakken.

De to regjeringspartiene har i måneder latt som om de ikke hører pipekonserten fra folket. Forakten og raseriet som strømpriskrisa har utløst, blir ikke mindre nå. Ap og Sp kan se nye dypdykk på meningsmålingene i møte. Men det er jo mer enn tre år til neste valg.

Likevel er det grunn til å spørre hvorfor Ap og Sp driver med det som framstår som politisk sjølskading? Vi tror det handler om mer enn vanlig norsk kameraderi. Det handler om noe annet enn at statsminister Jonas Gahr Støre har pressa finansminister Trygve Slagsvold Vedum opp i et hjørne han ikke kommer ut av. Vi tror heller at det handler om at den fullt armerte Stoltenberg er den som best kan endre på forvaltningsregimet for folkets oljepenger, til enda større gunst for storkapitalen og Vestens økonomi og krigsmaskin.

Legger føringer for pengebruken

En av sentralbankens oppgaver, bortsett fra å sette styringsrenta, er å gi innspill til hvordan oljepengene skal brukes. En klassisk beskjed til politikerne i årstalene er at bruk av oljepenger til velferd og sosiale tiltak må strammes inn. Og at handlingsregelen må tolkes strengere.

Et ekspertutvalg vil ha den såkalte handlingsregelen opp til ny vurdering. Handlingsregelen fastsetter at bare forventa avkastning (tre prosent) kan brukes til å fylle på statsbudsjettet. Utvalget mener at det økonomiske handlingsrommet vil bli mye strammere de neste ti åra. Det er kodespråk for at pengebruken skal strammes inn.

Etter sentralbankloven er det forbudt å bruke Oljefondet (SPU) til innenlandske investeringer i Norge. Nicolai Tangen står samtidig fritt til å spekulere på finansbørsene i London, Frankfurt og ikke minst på Wall Street.

Statens direkte krisehjelp til storkapitalen utgjør minst 20 milliarder i 2021. I tillegg kommer nesten like mange milliarder i ulike utvida støtteordninger for titusener av permitterte og til forfrosne strømabonnenter. Dette er penger staten har planer om å hente inn igjen fra vanlige folk seinere. Hvem kan vel være en bedre rådgiver og tilrettelegger enn mannen som greide å rane et helt folk gjennom pensjonsreformen?

Norges Bank har mange direkte og indirekte virkemidler for å inndra kjøpekraft fra befolkningen. Renteøkninger er bare en av dem. For borgerskapets politikere er det bekvemt å ta sentralbankens pengepolitiske avgjørelser og anbefalinger «til etterretning». Da er det ikke deres skyld at renta stiger og oljepenger brukes som støtteputer for dollaren istedenfor til tannhelse eller avgiftslettelser. Det er sentralbankens «uavhengige» vurderinger og inflasjonsmål som gjør at mer av lønna vår blir konfiskert.

«Norges omdømme internasjonalt»

«Stoltenberg har ikke operativ arbeidserfaring fra sentralbankvirksomhet eller kapitalforvaltning», medgir departementet i den kongelige resolusjonen som formelt utnevner Stoltenberg for de neste seks åra. Derimot har han «god innsikt i rammebetingelsene for Norges Banks oppdrag med å forvalte SPU, herunder det finansielle formålet for fondet og fondets betydning for norsk økonomi og Norges omdømme internasjonalt».

En begrunnelse for valget av Stoltenberg er at vi lever i usikre tider. Han trakk sjøl fram på pressekonferansen at internasjonale sikkerhetspolitiske aspekter var relevante. Mellom linjene betyr det at norsk finans- og pengepolitikk skal bidra til å holde kineserne og russerne ute, og amerikanerne og tyskerne inne. Hvordan valget av en bombeglad krigsforbryter til å styre sentralbanken skal bedre Norges omdømme internasjonalt i usikre tider, er et mysterium.

En omlegging av handlingsregelen og nye føringer for hvilke verdipapirer Oljefondet skal investere i, kan være Stoltenbergs nye misjon på vegne av herrene han har lært å tjene i Washington og i Brussel. Det svimlende amerikanske budsjettunderskuddet kan bare opprettholdes hvis mange nok andre land fortsetter å investere i dollar og amerikanske statsobligasjoner. Norges Banks referanseindeks sier i dag at halvparten av investeringene i statsobligasjoner skal være i amerikanske dollar. Vil Stoltenberg skru opp enda mer?

EU har nå lånt seg til et gjenopprettingsfond på 750 milliarder euro. I tillegg kommer et langtidsbudsjett for unionen på ett tusen milliarder euro – nesten like mye som hele det norske Oljefondet. Gjenopprettingsfondet er tenkt brukt til massive investeringer gjennom en gigantisk «grønn» omfordeling av verdier fra folket til monopolkapitalen.

Med Stoltenberg i sjefsstolen må vi regne med at Oljefondet blir stilt til rådighet når USA og Tyskland skal gi sin havarerte kapitalisme en «grønn omstart» på folkets regning.

Det samme vil gjelde i Norge når vår kjøpekraft skal inndras for å realisere nye investeringsprosjekter i privat og statlig regi. «Vi skal gjøre den største omstillingen i norsk økonomi noensinne, og det haster å komme i gang», som næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier det til E.24.no

Likte du det du leste? Vipps noen kroner til Tidsskriftet Revolusjon #114366 eller bruk Donér-knappen nedenfor.

Tusen takk for bidraget!

Bli abonnent i dag for bare kr 100,-