Få dager før valget advarer forskning.no velgerne mot å stemme på partier som vil ha Norge ut av NATO og/eller EU/EØS. Da går de nemlig russernes ærend. Dette kan ikke kalles annet enn et grovt påvirkningsforsøk.
Overskiften taler for seg: «Hvilket parti vil Putin at du skal stemme på?» Ingressen gir det korte svaret for den som ikke gidder lese videre: «Det er i russisk interesse at norske velgere er skeptiske til NATO og EU, sier forsvarsforsker.» På og mellom linjene går det fram at vi må regne med at russerne driver en aktiv påvirkningskampanje i forkant av det norske stortingsvalget.
– Har interesse av å skape skepsis
Forsvarsforskeren er Bjørn Svenungsen, høgskolelektor ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets Høgskole. Han utbroderer overfor forskning.no at det er helt klart i Russlands interesse at den norske befolkningen er skeptiske til NATO. – Det er neppe noen overraskelse. De gir også klart uttrykk for at de misliker amerikansk tilstedeværelse, lagring av militært materiell og militær aktivitet i Norge, som når NATO har øvelser på norsk jord, sier han. Det er derfor i Russlands interesse å skape skepsis i den norske befolkningen til USA.
Dette er innlysende for alle og enhver. Akkurat som det er innlysende at det er i USAs og norske myndigheters interesse å motvirke enhver form for slik skepsis, ved å framstille USA som Norges venn og beskytter. Man trenger ikke være forsker for å begripe såpass. Men mellom linjene forstår vi at det er suspekt å være skeptisk til USAs hensikter. Da har man allerede havnet i russernes garn.
Stemmekveg for Putin?
Det autoritative forskningsorganets journalist Anne Lise Stranden følger ivrig opp med å spørre forskeren: Hvilket parti vil Putin at vi skal stemme på?
Akkurat dét vil Svenungsen ikke spekulere i, sier han, men legger til at «det er nærliggende å anta at han helst ser at vi ikke har så sterke allianser og bindinger til andre vestlige land». Han følger opp journalistens føringer med å slå fast at dette også gjelder EU og vårt EØS-medlemskap. «Det vil være i Russlands interesse med et politisk svekket Europa, siden EU tidvis utfordrer Russland både politisk og økonomisk.»
Det er langt ifra utenkelig at Russland gjerne ville påvirke det norske valgresultatet om de kunne. Det vil nok også USA og andre stater. I hvilken retning de vil påvirke, er ikke like opplagt. Er det for eksempel gitt at Putin ønsker å styrke den norske EU-motstanden? Det er mer enn tvilsomt. Russland har interesse av å utnytte motsetninger mellom rivaler, og derfor også interesse av et EU som opponerer mot USA. Et svekka EU duger ikke hvis Russland skal oppnå økt splittelse mellom Europa og USA. Et norsk ja til EU-medlemskap kan like gjerne være i Russands strategiske interesse som det motsatte.
Norsk påvirkningskampanje
Er det tegn til at russerne driver aktiv påvirkning i forkant av det norske stortingsvalget? Det myndighetslojale Faktisk.no har ikke registrert noen slik aktivitet. – Hadde vi gjort det, kan jeg love at vi hadde skrevet om det, svarer redaksjonssjefen i Faktisk. Det tviler vi ikke et sekund på.
Denne ikke uvesentlige konklusjonen, som like gjerne kunne ha vært artikkelens overskrift, er temmelig uvesentlig for journalisten. Derfor er den gjemt helt til slutt. I stedet er teksten supplert med en egen boks: «Dette mener partiene om allianser som EØS og NATO». Her er partienes syn på disse to spørsmåla gjengitt i korthet. Men før denne opplistninga, sørger artikkelforfatteren for å veilede leserne slik: «Rødt og SV vil melde Norge ut av NATO. Rødt, SV og Senterpartiet vil melde Norge ut av EØS-avtalen.»
Det eneste som mangler er at de «skumle» partiene SV, Sp og Rødt blir skilt ut i en egen svarteliste med beskjeden «Hold deg unna!».
Forskning.no er ingen lettvekter som informasjonsformidler. Nettstedet er en portal for nær sagt alt som fins av norske forskningsmiljøer. Det som gjengis der blir tillagt faglig tyngde og blir aktivt fulgt opp av mange medier.
Oppslaget om hva Putin vil at vi skal stemme, er et grovt påvirkningsforsøk i forkant av et viktig valg i Norge. Denne kampanjen er ikke russisk, men norsk. Den er et lavmål presentert som forskning. Når stemmene telles opp 13. september, er det uråd å vite hvor mange velgere som har latt seg manipulere til å «stemme mot Putin» – det vil si for NATO og for EØS.
Desinformasjon er gammelt nytt
Det er en kjent sak at alle stormakter og mange regionale aktører bruker digitale verktøy til å forvrenge sannheten i egen interesse. Dette er nærmest en del av dagens utenrikspolitikk. Alle stater med ressurser til det, driver med ulike typer av desinformasjon og falske nyheter gjennom alle tilgjengelige kanaler.
Egentlig er ingenting av dette nytt under sola. Villedende og maniplulerende informasjon har vært del av hybrid krigføring og rivalisering i uminnelige tider. Pressa har bestandig vært brukt av myndighetene til å manipulere opinionen, for eksempel til å vekke «patriotisme» og vinne oppslutning om krigsoperasjoner. Eller til å få egen befolkning til å velge «riktig» ved avgjørende korsveier. Det er nok å vise til en nesten samstemt norsk presse som anbefalte nordmenn å si ja til EF i 1994. Eller til amerikanske medier som slo på krigstrommene til president George W. Bush etter 11. september 2001. Eller norske medier som VG da krigen mot Irak var i emning i 2003.
Det eneste som er nytt er at mer eller mindre naive brukere av sosiale medier kan fristes til å videreformidle falske nyheter og dermed fungere som «nyttige idioter» for makthaverne i eget eller andre land.
De militære etterretningstjenestene har alle en eller flere avdelinger for desinformasjon. Iran, Russland og Kina driver slik virksomhet. Men det gjør også USA, Frankrike, Storbritannia – og Norge. Sjølsagt vil ingen av disse statene vedkjenne seg det, derfor gjør de gjerne bruk av «sivile» aktører. EU, som mange vil mene driver daglig desinformasjon når nye sanksjoner, forordninger eller direktiver skal begrunnes, har frekt nok oppretta en egen avdeling i sin utenrikstjeneste EEAS som skal bekjempe «desinformasjon» som stiller EU i et lite flatterende lys. Foreløpig er den nesten utelukkende retta mot påstått russisk propaganda og påvirkningsforsøk. Nettportalen EUvsDisinfo er en grumsete blanding av «faktasjekk» og konspirajonsteorier av verste skuffe. Den overgår klart den mest berykta statlige russiske propagandakanalen Sputnik News. Sistnevnte kanal er faktisk mer etterrettelig enn EUs «faktasjekkere».