19 april 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

propagandaFake news har bestandig vært normalen, ikke unntaket. Falsk, villedende og forvrengt nyhetsformidling har vært et fenomen i årtier. 

Det som er nytt er at folk har mistet tilliten til mainstream-mediene og borgerklassens forvrengte verdensbilde.

Omskrivningene, fortielsene og sensuren som i generasjoner har vært mediestandarden, kan i dag enkelt gjennomskues av den som gidder å undersøke kildene. Det kan vi takke internett for – og millioner av frivillige som deler av sin kunnskap. Derfor er mainstream-mediene i fritt fall, både når det gjelder tillit og opplagstall.

Alternative nyhetskilder har ofte vist seg å gi et langt sannere bilde av virkeligheten enn de etablerte og «anerkjente» nyhetsbyråene som Associated Press, Reuters, BBC, AFP osv. Alle de sistnevnte har tette forbindelser til – og er ofte finansiert av – de imperialistiske statene de opererer ut fra. Derfor kommer de hysteriske angrepene på «fake news».

Falske nyheter er enkelt sagt blitt et problem fordi borgerlighetens tradisjonelle medier ikke lenger har monopol på å formidle dem. I «gode gamle dager», før internett og twitter, lot de etablerte medienes påstander seg vanskeligere motbevise. Og det fantes knapt andre kanaler for å få ut motinformasjon. Sånn er det som kjent ikke lenger.

En flom av (des)informasjon

Bildets bakside er at internett er en grenseløs boltreplass også for all verdens okkulte, reaksjonære og konspiratoriske aktører med en fascistisk ideologisk og politisk agenda. Men det liberale borgerskapet har aldri vært interessert i å utøve sensur overfor fascistisk, rasistisk og nazistisk propaganda.

En propagandaarena som verdensveven blir også naturligvis massivt misbrukt av imperialistenes etterretningstjenester i øst og vest; tjenester som har underavdelinger som utelukkende har desinformasjon og «psykologiske operasjoner» (PSYOPS) som sin oppgave.

Derfor er det alltid grunn til å være kritisk og til å kryssjekke påstander fra ulike kilder. Til forskjell fra tidligere er det i dag langt enklere å gjennomføre en slik dobbeltsjekk. Det betyr dessverre ikke nødvendigvis at det skjer. Jo lettere det er blitt å undersøke, jo færre er det som faktisk tar seg bryet, kan man få inntrykk av. Når en med et fingertrykk kan dele et oppslag på facebook som ved første øyekast virker interessant og troverdig, blir spredningseffekten deretter.

Sensur i form av fortielse

Nyhetsflommen er voldsom og nær sagt uendelig. Kjerna i nyhetsformidling er å sile ut mengden av nyhetsmeldinger. Allerede i denne prosessen ligger former for sensur innbakt, enten det skjer bevisst eller ubevisst fra nyhetsdesken og redaksjonene. Sensuren er ikke direkte og nyhetene trenger ikke være falske.

Men nyheter og fakta som ikke blir formidlet kan i mange tilfeller ha en funksjon som ligner faretruende på regelrett falskneri.

La oss ta NRK Dagsrevyen som eksempel. Vi skal ikke beskylde NRK Dagsrevyen for å spre fake news i alminnelighet. Men Dagsrevyen har alltid formidla maktas røst, og i særdeleshet NATOs røst. Det var neppe tilfeldig at det var TV2-nyhetene, ikke Dagsrevyen, som avslørte den amerikanske ambassadens massive overvåking av demonstranter og amerikansk bestikkelse av tidligere PST-folk.

Når Stortinget skal behandle forslag til opprustning og masseovervåking i form av «digitalt grenseforsvar», er det nesten garantert at Dagsrevyen kan avsløre rapporter om alarmerende økning i russisk etterretningsaktivitet mot Norge, eller at Jens Stoltenberg dukker opp for å melde om urovekkende opptrapping av russiske militærøvelser. Hovedproblemet med f.eks. Dagsrevyen er hva som ikke blir formidlet til seerne og hvordan sendingene vinkles.

Falske nyhetsspredere roper på sensur

De vestlige medienes dekning av intervensjonskrigen i Syria har for eksempel vært en systematisk spredning av falske nyheter helt siden 2011. Al Qaida-terrorister er «frihetskjempere» og den CIA-finansierte medieskapningen White Helmets har vært «nødhjelpsarbeidere» og Nobelpriskandidater. Hovedkilden for «informasjonene» har i stor grad vært et enmannsbyrå plassert i London kalt Syrian Observatory of Human Rights.

Det er nesten søtt når den amerikanske propagandasentralen Radio Free Europe melder om at EU er bekymret over «fake news».Det er nesten søtt når den amerikanske propagandasentralen Radio Free Europe melder om at EU er bekymret over «fake news» fra Russland.EU-kommisjonen og EU-parlamentet har krevd aktive tiltak mot såkalte falske nyheter, som angivelig i første rekke blir spredd av Russland og islamistiske bevegelser. Selvfølgelig deltar det imperialistiske Russland i propagandakrigen med sine egne mediekanaler, som for eksempel Sputnik News. Men EU og NATO slår på skjækene og mener merra. Det de frykter er nyheter som avslører rolla til Vesten generelt og EU spesielt, og som dermed bidrar til å «svekke og splitte EU».

Et næringslivsorgan som Deutsche Wirtschafts Nachrichten er blant nettavisene som er anklaget av EU fordi den ved flere anledninger ha satt kritisk søkelys på blant annet tysk utenrikspolitikk.

Kravet om sensur har også nådd facebook, som i og for seg var «tidlig ute» da de sensurerte det historiske bildet av den vietnamesiske napalm-jenta. Facebook-samfunnet skulle skjermes fra å se ofrene for USAs kjemiske krigføring i Indo-Kina. Begrunnelsen var at jenta var – naken.

Blind hane finner korn av sannhet

Ironisk nok er det president Donald Trump, en mann som ellers forsvarer både sensur og tortur, som har satt kjepper i hjulene for sensuroffensiven fra det europeiske monopolborgerskapet. Hans angrep på Washington Post og CNN som falske nyhetsspredere, har tatt brodden av det liberale borgerskapets nye våpen. Til stor bekymring for EU og NATO-Jens.

Dermed kan en henvgjerrig amerikansk president etter medienes svertekampanje mot ham, legge en demper på den europeiske sensuriveren. Men selvsagt bare for en stakket stund.

Den falske nyhetspropagandaen kommer til å fortsette, og hovedformidlerne vil i overskuelig framtid fortsatt være de dominerende mediehusene i Europa og USA.

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre