Den progressive, unge borgerklassen som utgjorde mange av Eidsvoldmennene i 1814 ville vrengt seg om de hadde måttet skue sine egne etterkommeres atferd.
De bruker honnørord som norske nasjonale verdier. De hyller Eidsvold, 1814 og 1905. De har gjerne de lengste 17. mai-sløyfene. Men politikerne som styrer landet på vegne av storkapitalen, opptrer under falskt flagg.
Politiske evnukker for EU?
Med åpne øyne undergraver de nasjonale interesser ved å avstå stadig større deler av norsk suverenitet til EU, helt på tvers av folkeviljen.
Nå vil de bruke en utvidelse av EØS-avtalen til å amputere enda mer av det nasjonale sjølstyret ved at overvåkingsorganet ESA skal kunne overstyre norske banker, kredittinstitusjoner og pensjonskasser.
Den mest omfattende suverenitetsavståelsen siden EØS-avtalen ble inngått, skal legges fram for Stortinget innen 13. juni for å få til et hastevedtak før sommeren. Regjeringspartnerne Høyre og Fremskrittspartiet allierer seg med Arbeiderpartiet i det som ligner et nytt politisk kupp.
Finanstilsyn og Bankunion
Finanstilsynet til EU består av myndigheter for bank-, verdipapir- og forsikringssektorene (EBA, ESMA og EIOPA). Alle disse organene er i praksis del av EUs bankunion, der Den europeiske sentralbanken ESB i Frankfurt har siste ord. Formålet med tilsynsordningene skal være å bidra til «finansiell stabilitet» i Europa og motvirke nye finanskriser.
I virkeligheten dreier det seg om fri flyt for europeisk finanskapital. EU sitt nye direktiv om kapitalkrav, som setter et maksimumstak for hvor stor kapitaldekning reguleringsmyndighetene kan kreve, harmonerer for eksempel dårlig med det angivelige formålet. Fra før av har den norske regjeringa akseptert innskuddsdirektivet, som betyr at garantidekningen for norske bankinnskudd hvis en bank går konkurs blir mer enn halvert (fra tidligere to millioner kroner til åtte hundre tusen kroner).
ESA får siste ord
Ettersom EFTA-statene i EØS ikke er del av EU eller underlagt ESB, har det blitt snekra i hop en konstruksjon der EFTA sitt overvåkingsorgan (ESA) får mandat til å treffe rettslige bindende vedtak mot nasjonale tilsynsmyndigheter og enkeltinstitusjoner i Norge, Liechtenstein og Island. Dette betyr at ESA kan gripe inn, gjøre vedtak og fatte bindende beslutninger direkte overfor norske banker, pensjonskasser og andre typer finansinstitusjoner. Norge vil med dette overføre kompetanse og nasjonal beslutningsmyndighet til ESA og EFTA-domstolen.
Valgte norske organer abdiserer villig fra den politiske makta de er gitt av en Grunnlov som de insisterer på at de hyller og respekterer. For at en så omfattende suverenitetsavståelse skal være gyldig, kreves det at tre av fire stortingsrepresentanter stemmer for (Grunnlovens § 115, tidligere § 93). Det er dette H, FrP og Ap vil hastebehandle før sommerferien.
Politiske kastrater
Ettersom EØS-motstanderne på Stortinget, hovedsakelig fra SV og Sp, neppe samler tilstrekkelig antall stemmer til å blokkere forslaget, vil enda mer nasjonalt sjølstyre trolig bli overført til EU. Det faktum at det norske folket to ganger har sagt dundrende nei til EU-medlemskap i enhver form (det daværende EEC var faktisk mindre omfattende enn dagens EØS-avtale), betyr åpenbart ikke det døyt for et stortingsflertall som gjerne kastrerer sin egen politiske makt.
Den progressive, unge borgerklassen som utgjorde mange av Eidsvoldmennene i 1814 ville vrengt seg om de hadde måttet skue sine egne etterkommeres atferd. Vi tror de hadde vært enige i at en i dag knapt kan snakke om et nasjonalt norsk borgerskap, kanskje bortsett fra i deler av næringsmiddelindustrien. Ikke bare er det moderne borgerskapet ute av stand til å ivareta nasjonens interesser. Denne klassen av normløse kremmere er også en skam for sitt eget opphav – det en gang unge, norske og nasjonale borgerskapet som innstifta Grunnloven i allianse med bondestanden.
Borgerskapet ute av stand til å lede nasjonen
Brorparten av denne klassen er imperialistisk, umoralsk og unasjonal i hele sin karakter. Herkerklassen viser seg daglig ute av stand til å hegne om nasjonale ressurser (som den vil selge ut); den leder landet ut i grådige ressurskriger; den evner i stadig mindre grad å sørge for befolkningens velferd og sikkerhet – og den er altså villig til å gi bort grunnsteiner i det historiske demokratiske mandatet som gjorde det mulig for borgerskapet å bli nasjonens herskende klasse.
Lederfigurer fra det moderne monopolborgerskapets viktigste partier: Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, går gjerne rett bak flaggborgen 17. mai. Men de har ingen respekt for verken folket, nasjonen eller Grunnloven. De opptrer under falskt flagg.
Nasjonens forsvarere er det i dag arbeiderklassen som er, i allianse med bønder, fiskere og progressive intellektuelle. Den økonomiske og politiske kremmerstanden som styrer Norge formelig roper på avløsning.
- Se også: Nasjonens ransmenn og kremmere
Denne teksten ble skrevet i 2016. Siden den gangen har borgerskapet knytta Norge enda tettere til EU, i energipolitikken og gjennom forsvarssamarbeid. I tillegg har disse «nasjonale» partiene – også Senterpartiet – gitt bort råderett over norske baseområder til USA. Red.