Det er ikke utlendinger, muslimer eller innvandrere som truer våre nasjonale verdier. Det er storkapitalen og dens papegøyer i regjering og storting.
Ikke bare raner kapitalens regjeringer nasjonens og folkets skatter, de selger tjuvgodset videre så sant de kan. For dem dreier «nasjonen» seg om å skape oppslutning om norsk imperialisme og dens jakt på nye profittmarkeder. Men det norske folket og arbeiderklassen har motsatte interesser av den politiske og økonomiske eliten som smisker for folket samtidig som de plyndrer oss til skinnet.
«Nei til salg av Norge»
Aksjonen Nei til salg av Norge har gått rett hjem hos vanlige folk, og det er slett ikke bare fordi initiativtakeren er en kjendis fra reklamebransjen.
– Dere har ikke har fått folkets ja til å selge nasjonen bit for bit, sa Ingebrigt Steen Jensen da han lanserte kampanja som har overtatt et gammelt slagord fra EEC/EF-kampen i 1972. Budskapet er retta mot den sittende regjeringa, men det rammer i realiteten også de rødgrønne forgjengerne.
Både regjeringa, NHO og kommentariatet har refleksmessig gått til rasende motangrep og forsøkt å latterliggjøre facebook-aksjonen. Etter å ha oppfattet signalene fra folkedypet, har regjeringa gjort midlertidig retrett når det gjelder noen av sine mest ekstreme nedsalgs- og privatiseringsforslag.
Slagordet Nei til salg av Norge var heftig omdiskutert da det blei lansert av deler av motstandsbevegelsen mot EF tidlig på 1970-tallet. Det skjedde etter kraftig intern strid innenfor Arbeiderkomiteen mot EEC og Dyrtid (AKMED). Det er ingen tvil om at parola hadde nasjonalistiske overtoner der hovedfienden ikke var vårt eget unasjonale borgerskap, men utenlandsk monopolkapital. Slik sett tilslørte den klassekampen.
I dag treffer parola mye bedre enn tilfellet var på 1970-tallet. Utsalg av statens skoger, fiskeriallmenning, mineralressurser, oppstykking og delprivatisering av alle former for statlig infrastruktur, kommersialisering av sjukehusdrift og så videre var den gangen helt utenkelig. De få politikerne som kasta fram sånne tanker, som Anders Lange og Carl I. Hagen, var datidas ekstremister som bare blei tatt alvorlig av silkeramp og brune elementer.
Garasjesalg av nasjonale verdier
De siste 25 åra har det pågått ei endeløs privatisering og utsalg av nasjonale ressurser og selskaper. Som oftest har det startet med omgjøring av statsselskapene til helstatlige AS, neste skritt har vært delprivatisering. Statoil, Telenor, Statskog, eiendomsselskapet Entra, samferdselsforetaket Mesta og SAS er noen eksempler der det forberedes ytterligere nedsalg av statens aksjeposter.
Deler av Postens virksomhet er overtatt av private selskaper, og mer vil det bli dersom EU sitt tredje postdirektiv skulle bli innført. Statens interesser i havbruksselskapet Cermaq er avtalt solgt til japanske interesser. Flytoget er lagt ut for salg med et kinesisk selskap som mulig kjøper. Kommunale havner blir forsøkt erstatta med private, som i Oslo. Og så videre.
I Norge som i Hellas
Fortellinga kunne vært fra Hellas eller Spania, der EU, ESB og IMF har tvunget regjeringene til å selge ut statlig og kommunal eiendom en masse for å betale ut kreditorene. Men vi snakker om Norge, et land som ikke har eller har hatt det fjerneste behov for å styrke sine svulmende statsfinanser.
Det er helt enkelt snakk om at kapitalen krever fritt armslag for sine investeringer og oppkjøp, der statsgrenser og nasjonale interesser er irrelevante hindringer som feies til side. Til det har den internasjonale kapitalen laget en rekke institusjoner og avtaler som skal sørge for at folkenes og nasjonenes interesser blir overtrumfa av «overnasjonale rammeverk», av typen WTO, EU, EØS, TISA osv.
Nytt ran av allmenningen
Den tidlige kapitalismen oppsto på grunnlag av ran av allmenningen. Bønder ble stengt ute fra det som hadde vært felles utmark. Slik foregikk den opprinnelige kapitalakkumulasjonen.
Nå foregår det et nytt ran av allmenningen. Mest ekstrem og synlig har denne prosessen vært i Afrika og i Øst-Europa etter Sovjetunionens oppløsning, men den er i full gang også i Vest-Europa og Norge, der den kapitalistiske staten ikke en gang kan legitimere utsalget med svimlende statsgjeld, budsjettunderskudd eller trusler om nedgradering på det internasjonale kreditt- og obligasjonsmarkedet.
Skog til salgs.
Ser ikke skogen for bare trær? BY-NC Foto: Statskog Det nyliberale plyndringstoktet stopper ikke med industri-, eiendoms- og transportselskaper. Også skogen, fiskeressurser og mineralreservene legges ut for salg til privat kapital fra inn- og utland. Styreleder Bernt Stilluf Karlsen i det kommunale Oslo Havn sørga i 2012 gjennom sitt konsulentselskap for at et canadisk gruveselskap har fått leterettigheter for 5 % av hele Norges landareal. Han har selvsagt også vært pådriver for å bygge ei ny privat havn i Oslo. Den sittende regjeringa vil også ha et nedsalg i Statskog, som eier en femtedel av Norges areal, hvorav store deler er statsallmenning. Dette kan det bli satt en foreløpig stopper for, inntil videre, etter at Arbeiderpartiet i opposisjon har funnet det opportunt å motsette seg noen av privatiseringsframstøtene fra H/FrP.
De håper nok at velgerne har glemt at det var Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg som satte ekspressfart på privatiseringa av statlig virksomhet på 1990- og 2000-tallet.
Velferden på kjøpet
De allmenne velferdsordningene er også i ferd med å bli ekspropriert av finanskapitalen og dens regjeringer. Aksjonen Nei til salg av Norge kunne gjerne tatt med demontering og salg av velferdsordninger og institusjoner som er bygd opp av folkets svette og skattepenger. Pensjonsordningene våre er delvis solgt til forsikringsselskapene allerede. Forskere er forundra over at stortingspartiene i Norge klarte å gjennomføre dramatiske kutt i pensjonene og levealdersjustering uten større protester.
I år trer skattereglene for ny uføretrygd i kraft, noe som blant annet betyr at trygda skattlegges som vanlig inntekt. Det er et nytt regelrett ran av de 300 000 som er kasta ut av arbeidslivet.
Rett nok blir ranet gjennomført av de stålblå partiene, men uførereformen som ligger til grunn ble vedtatt av hele kostebinderiet av stortingspartier, SV inkludert. Kuttreformen ble lagt fram av den daværende Stoltenbergregjeringa.
Nasjonens femtekolonne
Hva viser denne gjennomgangen? Den viser at den største fienden av nasjonen Norge og våre nasjonale verdier er den samfunnsklassen som har den økonomiske og politiske makta, det vil si stort sett hele nettverket av aksjonærer, direktører og politikere i alle systemansvarlige partier. Stortinget kunne like gjerne døpes om til Kremmerhuset. At borgerskapet veksler mellom å la en Jens, en Erna eller en Siv representere sine interesser, endrer ingenting ved det.
Borgerskapet som for 200 år sida var pådriver for nasjonens frihet og rettigheter var av et ganske annet slag. Det skulle konsolidere sitt hjemmemarked og ville derfor sikre nasjonale ressurser og landets suverenitet.
«Tidligere gikk borgerskapet for å være nasjonens leder, det forsvarte nasjonens rettigheter og selvstendighet, satte dem "høyest av alt". Nå er det ingenting igjen av det "nasjonale prinsipp". Borgerskapet selger nå nasjonenes rettigheter og uavhengighet for dollars. Den nasjonale uavhengighet og den nasjonale suverenitets fane er kastet overbord.» J.V. Stalin på den 19. partikongressen til SUKP(b) i 1952.
Den norske borgerklassen av i dag er imperialistisk, den er nasjonens femtekolonne. Borgerskapet selger nasjonens interesser for dollar eller euro, slik Stalin presist påpekte i 1952, hvis det gir større profittmuligheter og gjør det lettere å rane eget og andre folk.
Misbruker flagget
Snylterklassen bruker nasjonen, flagget og nasjonalstaten utelukkende for å avlede klassekampen og for å så sjåvinisme i folket. Den misbruker flagget til å ekspandere økonomisk og gjennom aggressive militære eventyr. Den har for lenge sida leaset ut land og folk til NATO, og håper stadig på å skrive kontrakt med EU om salg av suvereniteten fordi det gir utsikter til enda større profitter og en svekka arbeiderklasse. EØS-avtalen var det første nedsalget.
Skal solidariteten og det vi hegner om som nasjonale verdier reddes fra undergangen, må det arbeidende folket ta makta fra denne banden av røvere og sjarlataner.
Hvis du som har lest hele denne artikkelen mot formodning skulle være blant dem som mener at det er innvandrere og muslimer som truer norske nasjonale verdier, så ser du ikke skogen for bare trær. Bildet av at det er innvandrere og andre folkeslag som «undergraver» nasjonen, er en luftspeiling som skal hindre folk i å se at for den norske herskerklassen er det ingenting igjen av «det nasjonale prinsipp». Nasjonen er bare av interesse som springbrett for norskbasert kapital på plyndringstokt for markeder og naturressurser i andre land.