vokter regjeringskvartalet.
Foto: Revolusjon.
Norge var den 22. juli 2011 åsted for den verste terroraksjonen i Norden siden Den annen verdenskrig, kanskje den mest systematiske nedslakting av unge mennesker i nyere historie.
Dødstallene kryper nå opp mot 80, hvorav 68 er ungdommer som deltok på AUF sin sommerleir (politiet har 25. juli nedjustert sine tidligere tall).
Nå veit vi at det slett ikke var fanatiske islamister, men den blonde, konservative vestkantgutten, bedriftsgründeren, frimureren og tidligere FrP-medlem Anders Behring Breivik (32) som stod bak både bomben i Oslo og massakren av 69 unge AUF-ere på Utøya. En udåd han nå har tilstått.
Selv om det skulle vise seg at han har gjennomført ugjerningen på egen hånd eller med få medhjelpere, er Anders Behring Breivik ikke et enslig og tilfeldig utskudd. Udåden har vært nøye planlagt over tid, og verken ideene eller metodene har Behring Brevik sugd av eget bryst. Inspirasjonen har han åpenbart hentet fra en rekke blodige aksjoner utført av kristen-fascistiske terrorgrupper i USA, aksjoner rettet mot alt fra føderale bygninger til abortklinikker, og skolemassakrer utført av enkeltpersoner.
Islamofobi og fascisme
Stadig mer dokumentasjon underbygger at han har vært del av et ekstremt reaksjonært og islamofobisk miljø som har internett generelt og nettstedet document.no spesielt som sine fremste yngleplasser. Gjennom nettsteder av denne typen har de spredd ut hatet sitt og oppildnet hverandre, ved siden av aktiv bruk av diskusjonsforaene til de «seriøse» nettavisene. Breivik skal, til tross for at han poserer som antinazist og pro-sionist, også ha vært dørvakt for naziorganisasjoner og ha tilknytning til det fascistiske EDL – European Defence League.
Ved siden av et vilt rasistisk hat mot muslimer og alle «marxist-humanister» som tar innvandrere og flyktninger i forsvar, har dette miljøet laget seg et konspiratorisk bilde av det politisk korrekte Norge, representert ikke minst ved landets politiske ledelse, som angivelig opptrer som en kompakt majoritet i forhold til de «nasjonale» og «patriotiske» hat-ytringene. Her er ett eksempel på dette tankespinnet fra Breivik på document.no:
«Problemet er at Europa tapte den kalde krigen allerede i 1950, i det øyeblikk de tillot Marxister/anti-nasjonalister å herje fritt …
Resultatet, i spesielt Norge og Sverige er at ekstreme Marxistiske holdninger har blitt akseptable/dagligdagse mens gamle etablerte sannheter som patriotisme og kulturkonservatisme i dag blir stemplet som ekstremisme (av kulturmarxister og humanister). Anti-nasjonalistiske holdninger har dessverre ikke bare blitt mainstream men blir i dag påkrevd som basisholdning for å ha mulighet for å klatre innenfor PK hierarkier.»
Når sommerleiren på Utøya var hovedmålet, er det relativt opplagt at dette henger sammen med Ungdomsfylkingens tydelige antirasisme ved siden av AUFs nære kobling til den politiske maktas sentrum.
En tempelridder mot islam og marxisme
Breivik skal nylig ha lagt ut sine omfattende planer på nettet i form av et bokmanus, melder Dagbladet og TV2. Frimurermedlemmet Breivik ser på seg sjøl som en Tempelridder som kjemper mot marxisme og islamisme. Likevel – eller nettopp derfor? – har Breivik aldri blitt fanget opp av PST, som i en årrekke har holdt så stramt fokus på de islamistiske miljøene i Norge at de spirende voldsrasistiske nettverkene har blitt mer eller mindre ignorert. Politiets og forsvarets terroreksperter framstiller islamofobene rundt document.no som «noe helt annet» enn de voldelige nazimiljøene, og at avstanden mellom Breiviks hatske ytringer og handlingene han har utført var så stor at han av den grunn aldri kom i søkelyset. Dét er en forklaring som ikke holder vann, særlig ettersom alle med et minimum av kunnskap om disse miljøene vet at deler av nazimiljøet har anlagt ny frisyre for å gjøre seg mer spiselige: de tar gjerne «avstand» fra nazisme hvis det må til for å samarbeide med eller infiltrere andre «nasjonale» miljøer.
Om Breiviks holdninger er blant de mest ekstreme, så er det også en sørgelig kjensgjerning at utgytelser om norsk «patriotisme» og muslimhets er hverdagskost blant atskillige «gode nordmenn», spesielt i lystig lag med et antall halvlitere innabords. Vi bør ikke underslå at det fins en stor underskog av rasistiske holdninger som systematisk er hausset opp og forsterket av medier og politikere fra de fleste partiene hver eneste dag siden «krigen mot terror» ble påbegynt i 2001. Det hjelper lite med honnørørd om «inkludering» og «toleranse» når virkeligheten som særlig flyktninger, men også godt etablerte innvandrere i flere generasjonsledd, møter fra politi og myndigheter er kriminalisering og trakassering. For flyktningenes del: tvangsdeportering.
Holdningene i det norske samfunnet bygges mer av hva den politiske eliten og dens byråkrati gjør i praksis, enn av hva de sier i festtalene.
Massakren bør være en vekker
Ikke-europeiske innvandrere og flyktninger til Norge kan i dag puste lettere. Om ettermiddagen den 22. juli, i timene etter eksplosjonen på Einar Gerhardsens plass, men før skuddramaet på Utøya ble kjent, lå det en illevarslende atmosfære i lufta. I medienes redaksjoner var det allerede opplest, om ennå ikke vedtatt, at dette var en terroraksjon fra ekstreme islamister. PR-rådgiverne til Fremskrittspartiet finpussset mediestrategien for å banke løs mot asylanter og muslimer i alminnelighet, og dermed snu elendige meningsmålinger. Hat-meldinger rettet mot muslimer florerte i tusentall på Twitter og Facebook utover ettermiddagen denne skjebnetunge fredagen. Det er å håpe at disse kvitrerne kveles av sin egen skam.
Når denne ufattelige tragedien først har skjedd, er det tross alt bedre at ugjerningen ble begått av en kristen, norsk fascist og rasehater enn at det var forrykte jihadister som stod bak. Det kan være en vekker for vanlige folk, et tilbakeslag for fordommer og hverdagsrasisme, og kanskje kan det gi grunnlag for et politisk press for endelig å forby disse gruppene og miljøene som kamuflerer sin kriminelle rasisme som «nasjonal ideologi».
Hvis ikke rasismen og nazismen knuses overalt hvor den viser seg, vil grunnen stadig gjødes for politiske tempelriddere og massemordere av Behring Breiviks kaliber.