Ved å forære Nobelprisen til øverstkommanderende for den blodige okkupasjonshæren i Afghanistan og Irak, har Den norske nobelkomité gitt et nytt bidrag til skandalisering av denne medaljen. Tildelinga av årets fredspris til president Barack Obama har gjort en hel verden målløs, endog amerikanerne rister uforstående på hodet. Presidenten i egen person vedgår at han føler seg uverdig til å motta en slik pris, uten at det får ham til å avstå.
Jamvel de ivrigste USA-venner, som ikke har noe å utsette på USAs «krig mot terror» i alminnelighet, spør seg hva Obama faktisk har gjort for freden. Etter bare ni måneder i presidentstolen har det vært mye visjonær retorikk, men lite fredsommelig handling utover at rakettskjoldplanene i Europa er modifiserte samt luftige ønsker om en atomvåpenfri verden. Handlekraft vil derimot presidenten vise når han snart setter navnetrekket sitt under ordren om å sende ytterligere 40.000 okkupasjonssoldater til Afghanistan, slik den militære sjefen Stanley McChrystal krever. Når Barack Obama høytidelig mottar prisen i et Oslo i unntakstilstand, vil dermed USA ha 113 000 mann på afghansk jord på oppdrag fra den amerikanske presidenten. I tillegg kommer 35 000 soldater fra andre stater, deriblant Norge. Alt er duket for en bisarr forestilling i Oslo Rådhus.
Obama viderefører i praksis Bush sin okkupasjonspolitikk og terrorkrig. En hvilken som helst president i USA er diktert av monopolene og det militær-industrielle kompleks. Å gi en amerikansk president en fredspris er som å spytte hver eneste iraker, hver palestiner og hver eneste afghaner midt i ansiktet. Nei, det er verre enda. Det er som om nobelkomiteen inngraverer sin dødshilsen i hver kule som er tiltenkt hode eller bryst på ethvert afghansk barn, enhver kvinne og mann, som står i skuddlinja for imperialistene.
En mindre logrende USA-puddel enn den parlamentariske norske nobelkomiteen ville i det minste ha avventet hva Obama faktisk måttet ha utrettet når presidentperioden utløper i 2012. Men i sin iver etter å misbruke Nobels testamente til å underbygge amerikansk utenrikspolitikk, har denne klikken av klarerte parlamentarikere ingen hemninger. Blant skandalene på komiteens rulleblad er da komiteen ga massemorder Henry Kissinger prisen i 1973 mens bombene ennå regnet over Vietnam – og bare uker etter at samme Kissinger hadde regissert fascistkuppet i Chile, eller da palestinermorderen og terroristen Menachem Begin fikk prisen i 1978.
Nobelkomiteen ledes for tida av Thorbjørn Jagland (dessverre påtroppende generalsekretær for Europarådet), og da trenger man knapt si noe mer. Men blant de fem komitémedlemmene er også den profilerte SV-er Ågot Valle, som – hvis hun var uenig i avgjørelsen – burde ha skam til å forlate komiteen i protest.
Alfred Nobel ville at Stortinget i Norge – som da var et ungt og progressivt demokrati i ferd med å frigjøre seg fra unionen med Sverige – skulle ta hånd om fredsprisutdelinga, fordi han anså at det ville innebære mindre fare for politisk korrupsjon. Det hadde han saktens rett i da han døde i 1896. Men siden har Norge vokst til en grådig imperialistmakt som kjøpslår både med egen og andre nasjoners suverenitet, en krigsmakt og verdens største våpeneksportør målt etter folketall. I dag ville nok Nobel heller valgt for eksempel Færøyene eller Åland, med samme begrunnelse. Skal prisen unngå ytterligere skandalisering, bør den fra nå av deles ut i Torshavn eller Mariehamn.
Barack Obama er en intelligent mann som skjønner tenkinga til sine norske undersåtter. Som han sa i sin første pressekommentar: – Jeg anser ikke prisen som en anerkjennelse av hva jeg har utrettet, men snarere som en bekreftelse på amerikansk lederskap. «I do not view it (the Peace Prize) as a recognition of my own accomplishments but rather an affirmation of American leadership».
Til det er å si: You've got it right, Mr. President. Iallfall hva den norske borgerklassen angår.
Obama viderefører i praksis Bush sin okkupasjonspolitikk og terrorkrig. En hvilken som helst president i USA er diktert av monopolene og det militær-industrielle kompleks. Å gi en amerikansk president en fredspris er som å spytte hver eneste iraker, hver palestiner og hver eneste afghaner midt i ansiktet. Nei, det er verre enda. Det er som om nobelkomiteen inngraverer sin dødshilsen i hver kule som er tiltenkt hode eller bryst på ethvert afghansk barn, enhver kvinne og mann, som står i skuddlinja for imperialistene.
En mindre logrende USA-puddel enn den parlamentariske norske nobelkomiteen ville i det minste ha avventet hva Obama faktisk måttet ha utrettet når presidentperioden utløper i 2012. Men i sin iver etter å misbruke Nobels testamente til å underbygge amerikansk utenrikspolitikk, har denne klikken av klarerte parlamentarikere ingen hemninger. Blant skandalene på komiteens rulleblad er da komiteen ga massemorder Henry Kissinger prisen i 1973 mens bombene ennå regnet over Vietnam – og bare uker etter at samme Kissinger hadde regissert fascistkuppet i Chile, eller da palestinermorderen og terroristen Menachem Begin fikk prisen i 1978.
Nobelkomiteen ledes for tida av Thorbjørn Jagland (dessverre påtroppende generalsekretær for Europarådet), og da trenger man knapt si noe mer. Men blant de fem komitémedlemmene er også den profilerte SV-er Ågot Valle, som – hvis hun var uenig i avgjørelsen – burde ha skam til å forlate komiteen i protest.
Alfred Nobel ville at Stortinget i Norge – som da var et ungt og progressivt demokrati i ferd med å frigjøre seg fra unionen med Sverige – skulle ta hånd om fredsprisutdelinga, fordi han anså at det ville innebære mindre fare for politisk korrupsjon. Det hadde han saktens rett i da han døde i 1896. Men siden har Norge vokst til en grådig imperialistmakt som kjøpslår både med egen og andre nasjoners suverenitet, en krigsmakt og verdens største våpeneksportør målt etter folketall. I dag ville nok Nobel heller valgt for eksempel Færøyene eller Åland, med samme begrunnelse. Skal prisen unngå ytterligere skandalisering, bør den fra nå av deles ut i Torshavn eller Mariehamn.
Barack Obama er en intelligent mann som skjønner tenkinga til sine norske undersåtter. Som han sa i sin første pressekommentar: – Jeg anser ikke prisen som en anerkjennelse av hva jeg har utrettet, men snarere som en bekreftelse på amerikansk lederskap. «I do not view it (the Peace Prize) as a recognition of my own accomplishments but rather an affirmation of American leadership».
Til det er å si: You've got it right, Mr. President. Iallfall hva den norske borgerklassen angår.
Men betydelige deler av det norske folket kommer til å trosse både politisperringer, unntakstilstand og det amerikanske lederskapet når du kommer til Oslo den 10. desember.
NObama, NObel, NOway! av Nettmagasinet Revolusjon, Jan R. Steinholt er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge Lisens.
Basert på et verk på adresse www.revolusjon.no.