onsdag, 13 11 2019

Mediene og svineinfluensaen. CC Carlos Latuff.
Mediene og svineinfluensaen.
Carlos Latuff (CC)

Hvem tjener på frykten?

Skremselsoppslagene om influensaviruset A (H1N1) har hjemsøkt avisenes forsider det siste halvåret. Dommedag for oss i Norge kommer visstnok i september-oktober, da førti prosent forventes å bli sjuke. Men hvor sjuke blir vi, og hvor farlig er det egentlig?

– Man vet med ganske stor sikkerhet at denne epidemien vil ramme de aller, aller færreste på noen måte som er mer alvorlig enn vanlig influensa, sier Jan Helge Solbakk til Vårt Land 6. august. Han er professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, og mener det er ansvarsløst av helsemyndighetene å bruke gigantiske summer på massevaksinasjon på en epidemi som for de aller fleste vil fortione seg som en kraftig forkjølelse.

Influensa er en utbredt og alminnelig sjukdom som opptrer i et utall virusvarianter. Bare inngående laboratorietester kan avdekke hvorvidt bestemte influensasymptomer har sin årsak i svineinfluensaviruset H1N1. Om dette viruset er vesentlig farligere enn et hvilket som helst annet influensavirus, er omdiskutert. Hvert eneste år dør mellom en kvart og en halv million mennesker verden over i de vekslende influensasesongene. Men Norge har ifølge Helsedirektoratet kjøpt inn 9,4 millioner doser pandemivaksine fra GlaxoSmithKline (GSK). Kanskje de planlegger å gi hver nordmann dobbel dose? Fortsatt er vaksinen ikke fullt ut testet på mennesker. – Den er ufarlig, såvidt vi vet, sier Folkehelseinstituttet. Og anbefaler alle å ta den. Hva om det blir vaksinen, og ikke influensaen, som gjør folk sjuke?

Profitørene

Det som er hundre prosent sikkert, er at det er gigantiske profitter å hente på maksimal publisitet om risiko og smittefare. Legemiddelmonopoler som GlaxoSmithKline, Novartis, Sanofi-Aventis og Baxter slåss seg imellom om det enorme markedet som influensafrykten har skapt. Bare GlaxoSmithKline tjener 20 milliarder norske kroner på salg av 195 millioner vaksinedoser. Sveitsiske Roche Holding tjener 6 milliarder kroner på salget av legemiddelet Tamiflu. Sanofi-Aventis håver inn 250 millioner kroner på salg av 28 millioner vaksiner til Frankrike. Og så videre.

Ettersom amerikanske myndigheter har utpekt US Army til å spille en hovedrolle i tilfelle «nasjonal krise», har Pentagon brukt av sine budsjetter til å inngå flere store kontrakter med denne industrien. Før han ble krigsminister, massemorder og sjefstorturist, satt Donald Rumsfeld i sjefsstolen i Gilead Sciences, selskapet som har patentrettighetene på Tamiflu. Rumsfeld sitter stadig på et ukjent antall aksjer i selskapet, og han skal ha blitt minst en million dollar rikere.

Med frykten som våpen

11. september 2001 ga støtet til nye unntakslover og interneringsregler over hele den vestlige halvkulen. Neste steget er å venne befolkningen til at hel- og halvmilitær unntakstilstand er «normalt». I 2005 ble det pisket opp massefrykt for fugleinfluensaen (H5N1), som det snart ble stille omkring. Kan den ha vært en generalprøve for svineinfluensaen? Katastrofer av typen Katrina høsten 2005 ble brukt til å rettferdiggjøre innsats av militære styrker for å møte «nasjonale kriser». Og nå er det svineinfluensaen, som så langt neppe har ført til flere dødsfall enn de sesongvisse influensaepidemiene, som skal berede grunnen for unntakstilstand. Særlig i Bush-perioden har USA vedtatt en rekke lover og innskjerpinger som åpner for at presidenten kan erklære unntakstilstand når det oppstår «nasjonale kriser». Sånne kriser trenger ikke lenger være militære angrep mot landet eller omfattende sosiale opprør, nå er det like gjerne snakk om miljøkatastrofer eller fare for epidemier …  Norge har fra før av Beredskapslovene av 1950, som gir regjeringa kuppfullmakt dersom krise eller krig truer («Midlertidig lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold ...»). Regjeringenes og monopolenes massive tiltak i form av lover, kontrakter og investeringer blir alle sammen gjort av omsorg for befolkningen, for den som vil tro på det.

Er det en sammenheng mellom «terrortrusselen», «influensatrusselen», «naturkatastrofer» og andre mer eller mindre fiktive trusselbilder som er tegnet opp for verdens befolkning siden 2001? Alle disse trusselbildene har flere ting til felles:

  1. De skaper frykt i befolkningen og får folk til å godta innskrenking av rettigheter og innføring av politistatsmetoder.
  2. De gir de store monopolene, enten det er snakk om krigsindustri eller legemiddelindustri, nye gigantmarkeder med garantert avsetning.
  3. De avleder oppmerksomheten fra de voksende sosiale problemene og følgende av den verdensomspennende kapitalistiske krisa.
  4. De åpner opp for direkte militær innblanding på stadig flere samfunnsområder som er sivile.

Militarisering av sivilsamfunnet

Pentagon planlegger «å opprette regionale enheter med militært personell for å assistere sivile myndigheter i tilfelle av omfattende utbrudd av H1N1-viruset til høsten», melder CNN med tjenestemenn i forsvarsdepartementet som kilde. Land som Storbritannia, Frankrike og Canada kan komme til å følge etter og mobilisere de væpna styrkene til vaksinasjonsprogrammet i tilfelle av nasjonal unntakstilstand.

Men ingen nasjonal krise er sett noe sted. Verdens helseorganisasjons (WHO) oppgradering av influensatrusselen til en nivå 6 pandemi blir brukt som rettferdiggjørende påskudd. Mens mer sindige medisinere både i Norge og andre steder rister på hodet av panikkoppslagene, snakker de store autoritetene i Verdens helseorganisasjon i fullt alvor om at innpå to milliarder mennesker kan bli smittet i løpet av de neste to åra. Samtidig har WHO forvrengt tallmaterialet fra Mexico, der svineinfluensautbruddet startet (sannsynligvis som følge av massiv bruk av antibiotika og infisert fôr i den dyremishandlende kapitalistiske kjøttproduksjonen). Av 159 dødsfall som følge av influensa, kunne meksikanske helsemyndigheter bare føre laboratoriebevis for at sju av disse var resultat av H1N1-viruset. Men WHO-direktør Margaret Chan erklærte 29. april at «hittil er 176 mennesker døde i Mexico». Stadig flere stiller spørsmål ved anbefalingene som kommer fra WHO, og retter pekefingeren mot båndene som eksisterer mellom WHO-toppene, medisinalindustrien og regjeringskontorene i flere vestlige hovedsteder.

Les også Michel Chossudovsky: Martial Law and the Militarization of Public Health: The Worldwide H1N1 Flu Vaccination Program