Boligprisene faller fortsatt, mens konsumprisindeksen peker oppover. Børsen har rast med 11 prosent bare siden nyttår, mer enn 300 papirmilliarder har fordunstet.
– Dette er bare en nødvendig korreksjon, sier borgerskapets økonomiske vismenn for n'te gang. Og sjølsagt eiendomsmeglerne, som har som jobb å snakke kvadratmeterprisen oppover og kvele boligkjøperne (det er derfor det står boa i prospektene).
Trøsten for oss alle er at aksjer nå er billige. Løp og kjøp!
Du får lånt 250.000 på dagen, uten sikkerhet, blir vi fortalt i et «personlig brev» som dumper ned i postkassa. Fra Citibank, del av Citigroup, venner av Terra securities og ikke fullt så god venn med de investeringsmessig pro-aktive kraftkommunene i Nordland og på Vestlandet.
– Renter biter ikke, var del av jappesjargongen på 80-tallet. Det viste seg iallfall snart at avdragene hadde kraftige tenner.
Men pytt, norsk økonomi er jo «bunnsolid». Regjeringa fører «en langsiktig økonomisk politikk», og vi har jo en sosialist som finansminister! At borgerklassens økonomiske vismenn og kapitalister som Ringnes eller Ulltveit-Moe har stikk motsatte spådommer om framtidsutsiktene, gir ingen større grunn til uro. Ei heller at sentralbanken med visjonært klarsyn slår kron og mynt for å finne ut om styringsrenta bør opp eller ned.
Kapitalismen lar seg styre, sier økonomene og politikerne. Problemet er bare at ingen vet hvordan, fordi et system som baserer seg på privat kapitalakkumulasjon nødvendigvis fører til overproduksjon og overinvesteringer med lånte eller fiktive milliarder. Krise, brakklegging av kapital og massearbeidsløshet er systemets iboende nødvendige korreksjon som skal legge grunnlaget for ny oppgang.
Børskorreksjoner blir fulgt av borgerlige «korrigeringskampanjer». Når krisa er et faktum, skal arbeiderklassen korrigeres til å bære tapssaldoen uten å mukke.
Kapitalismen er en vaneforbryter som verken godtar korreks eller varig korreksjon. Vår resept er derfor av et annet slag: Å tvinge systemet til kapitulasjon gjennom revolusjon.