tirsdag, 22 10 2019

Hva gjør en helsemister (helseminister som det het i gamle dager) når hun ikke har mer å miste?

I samråd med Språkrådet har vi funnet ut at en rekke begreper er urasjonelle, omstendelige, altfor lange og fremfor alt upresise. Som ledd i språksaneringen er rasjonalisering av denne grunn forkortet til rasering, og helseminister til helsemister.

Anne-Grete Strøm-Erichsen i hardt vær. Pressefoto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter.
Anne-Grete Strøm-Erichsen i hardt vær. Pressefoto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen er i hardt vær. Det er tilnærmet lynsjestemning når hun reiser rundt for å fortelle sogninger og romsdøler at fødeavdelinger skal vekk og at nytt sykehus i Molde ikke godtas som juleønske hos nissene i Helse Midt-Norge. De lokale partifellene i Arbeiderpartiet kaster medlemsbøkene og legger ned partilag over en lav sko, og hevder at de rødgrønne bryter sine valgløfter.

Denne folkelige vreden finner vi urimelig. Vi antar at den har sin årsak i almuens mangel på dannelse, og vil gjerne komme fru Strøm-Erichsen til unnsetning. Samtidig vil vi med noen velrettede slag slå pressens usmakelige påstander om at statsråden står til stryk eftertrykkelig til jorden.

For det første vil vi peke på at regjeringen alltid holder hva den lover. På Soria Moria lovet den å bevare lokalsykehusene, og løftet holdes! Bygningsmassen vil bli stående urørt, det er kun inventaret og helsepersonellet som vil forflyttes til mindre perifere strøk.

For det annet, som allerede antydet i det foregående, har det seg slik at helseministre har gått ut på dato. Det var før i tiden vi trengte slike. En helsemister er langt mer i pakt med den nye tids krav, og dessuten kortere.

En helsemister skal naturligvis sørge for at befolkningen mister så mange helse- og omsorgstilbud som mulig. Her har Strøm-Erichsen gjort en glimrende innsats, selv om vi medgir at noe av fundamentet ble lagt av forgjengeren Bjarne Håkon Hanssen, som også nesten lyktes med å miste sykelønnsordningen. Siden har han dessverre mistet enhver respekt.

Dette er dog en digresjon, eftersom helsemisteren har hatt uomtvistelig suksess med å miste enhver styring over helsepolitikken, hvilket også er en prioritert oppgave for en moderne statsråd. Helseforetakene er foretaksomme, men nå har visst også de mistet pengene de trodde de fikk fra helsemisteren. Som altså har mistet pengene til helseforetakene.

Men gudskjelov har våre foresatte ikke mistet forstanden! Ikke noe av det ovenfornevnte kan lastes helsemisteren, slik vi nu eftertrykkelig har bevist. Ingen har lyktes så godt i sin stilling, hvis vi ser bort fra den forhenværende industrimisteren. Det er dog så lenge siden at vi ikke erindrer hva han het. Nuvel, han klarte å miste så meget industri at han helt enkelt ble meningsløs og forsvant, og vi fikk en næringsmister i stedet.

Den eneste som måtte kunne utfordre mister Strøm-Erichsens unike posisjon i regjeringskollegiet, måtte være Senterpartiets energimister Terje Riis-Johansen. Han har mistet så meget energi på kort tid at både han, Hardanger og hele Midt-Norge går på sparebluss og vannmagasinene mest ligner skolenes uttørkede svømmebassenger. På kreditsiden kommer at hans parti har vært vel energisk når det gjelder å finne smykker og overføringer fra Eidsiva Energi.

Dermed holder vi en knapp på den nåværende helsemister, som i sin CV også kan påføre at hun – ifølge amerikanerne – mistet hele sitt tidligere departement til statssekretær Barth Eide mens hun ennå var sjef. Hun mistet også noen soldater i en tapt krig i de afghanske fjell. Akkurat dette var imidlertid ikke tilsiktet. Tilsiktet var nok heller ikke tap av tillit og medlemsflukt fra Ap.

Ikke desto mindre: Ingen mister har mistet mer. Det ubesvarte spørsmålet som henger i luften er hva en moderne mister skal foreta seg når der ikke er mer å miste.