mandag, 21 10 2019

Alle visste at USA dreiv privat etterretning med norske eks-politifolk, bare ikke politikerne.

storberget_pst_by_justisdpt
cc_by88x31Foto: Justis- og politidepartementet (flickr).

Mens tidligere PST-sjef Jørn Holme, politidirektør Ingelin Killengren og Oslos politimester Anstein Gjengedal skylder på hverandre for manglende rapportering oppover til «politisk ledelse», har justisminister Knut Storberget holdt redegjørelse for Stortinget. Alle var mektig imponert, og Fremskrittspartiet slo raskt fast at «USA er frikjent».

Justisministeren kunne i Stortinget fortelle at:

«Jeg har ikke vært kjent med at det har vært begått ulovligheter. Det har heller ikke utenriksministeren eller andre medlemmer av regjeringen vært kjent med.»

Presisjonsnivået blant våre politikere står noe tilbake å ønske.

Det justisministeren egentlig skulle si, men ikke kan si, er at det eksisterer en stilltiende overenskomst med USA om at norske statsråder ikke ønsker å være kjent med … sånt som er ubehagelig i forhold til vår store allierte. Hvis man likevel kommer i skade for å være kjent med noe lugubert, så forutsetter man at det USA sier om saka er i overensstemmelse med virkeligheten. Sånn har vi holdt på i dette landet siden 1948, helt likegyldig hvilken regjering det har vært snakk om.

SV og forløper SF oppsto jo nærmest på bakgrunn av alt det som NATO-tilhengerne Gerhardsen, Lange og Lie «ikke var kjent med», men som SFs grunnleggere visste alt for vel. Men nå har vi justisministerens ord for at også SV-statsrådene har fått NATO-voks i øra.

Dagsavisens Arne Strand er blant de som ikke var fullt så imponert over redegjørelsen til Storberget, og enda mindre over at diplomatseksjonen i UD utmerket visste hva amerikanerne holdt på med, men som «lot være å informere politisk ledelse». Strand mener at ambassadesaken smaker av et komplott der regjeringen skulle holdes utenfor. (Dagsavisen 18. november 2010.)

Vi ville nok heller ha brukt ordet kompott. Eller helt enkelt (sam)røre. Et komplott har vanligvis relativt kort tidsperspektiv, mens det norsk-amerikanske 'need-to-know'-samrøret har putret i et par mannsaldre.