Dagpenger til arbeidsløse kuttes, mens alle og enhver må betale minst 15 000 kroner inn til NATO-«forsvaret».
Slik er statbudsjettet som tilbys «vanlige folk».
«Når regjeringen foreslår å bruke mindre oljepenger og samtidig dekke store ekstrautgifter, blant annet som følge av krigen, blir det enda viktigere at vi prioriterer bedre.» Sånn presenterer regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2023.
Og prioriteringene er åpenbare: Mer penger til krig, opprustning og våpenforsendelser til Ukraina, delvis kamuflert som bistand og beredskap.
Milliarder til våpenindustrien
Her renner milliardene ut av statskassa, uten tanke på inflasjon og redsel for å bruke oljepenger. De direkte forsvarsutgiftene øker med 6,8 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett i mai 2022. I 2022 var økningen først på 4,2 milliarder kroner, før det salderte budsjettet førte til «økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina» på til sammen 14,4 mrd. kroner.
Den offisielle totalsummen på forsvarsbudsjettet er da på 76 milliarder kroner. Eller drøyt 15 000 for hver eneste innbygger, det være seg spebarn eller olding. I snitt betyr det at hver husstand må punge ut med ca. 33 000 kroner til NATO-«forsvaret».
Reelt er tallet enda mye høyere, fordi militærutgiftene også blir ført under andre budsjettposter som «bistand», «internasjonalt samarbeid» og på hemmelige budsjettposter som finansierer ulike partnerskapsavtaler og operasjoner i samarbeid med USA, Storbritannia og andre «nære allierte». Egne budsjettposter går til økonomiske overføringer på titalls milliarder til Ukraina i form av eksportstøtte, militær og sivil «bistand», herunder behandling av sårede soldater, hjelp til flyktninger og flyktningenes kjæledyr(!). Titalls millioner var allerede i mai brukt til å dekke omkostningene for 588 ukrainske hunder og katter ankommet Norge.
Struper organisasjoner som jobber for nedrustning og mot atomvåpen
Omvendt signaliserer regjeringa at den er helt og fullt innforstått med NATOs doktrine for bruk av atomvåpen: Støtten til organisasjoner som arbeider for atomvåpenforbud og nedrustning kuttes med 20 millioner kroner. Dette er mer drastisk enn kuttene under Høyre-regjeringa.
Kutter dagpenger og øker egenandeler
Samtidig øker egenandelene i helsevesenet kraftig, noe som særlig rammer kronisk sjuke, uføre og pensjonister. Strømstøtte og en beskjeden skattelette til de laveste inntektsgruppene utgjør langt mindre enn de enorme ekstrainntektene fra strømrøveriet fra statseide selskaper som Statkraft.
I tillegg til alt dette legger budsjettet opp til nedskjæringer på en rekke velferdsordninger – i en situasjon der mange allerede sliter og tusener kommer til å miste jobben i året som kommer. Dagpenger kuttes med 200 millioner, barnetrygd og andre ytelser fryses slik at de spises opp av prisstigningen. Sist, men ikke minst kommer velferdskuttene gjennom kommunene som med en gjennomsnittlig økning på 3,5 % får en realnedgang på inntektene samtidig som de blir pålagt flere oppgaver.
Innføring av grunnrenteskatt på superprofittene til lakse- og kraftbaronene er et skritt i riktig retning, og burde vært innført for lengst. Likevel blekner de 33 milliardene som hentes inn fra disse bransjene mot de 80 milliardene staten håver inn på de vanvittige strømprisene, gjennom eierskap i blant annet Statkraft. Av dette beløpet går bare halvparten tilbake til folket som i generasjoner har finansiert damanlegg, kraftstasjoner og linjenett.
Statens forventa inntekter fra petroleumssektoren i 2023 tilsvarer aleine et helt statsbudsjett. Disse pengene har ifølge regjeringa og alle borgerlige økonomer den spesielle egenskap at de skaper inflasjon hvis de blir brukt på velferd, mens det er problemfritt å bruke dem til det mest uproduktive og inflasjonsdrivende som finnes: militær opprustning.