torsdag 11 august 2022

Kornkammeret i Ukraina og Russland er rammet av krigen. Foto: Polina Rytova, unsplash.

Nye sultkatastrofer er på vei.

Matvareprisindeksen til Verdens matvareorganisasjon FAO viser et gjennomsnitt på 140,7 med basis i 2015. Nesten hele veksten har kommet fra slutten av 2020 og fram til januar 2022. Økningen er dramatisk, og alt tyder på at prisene vil fortsette å skyte i været.

Et verdensproblem

Basisvarer som mais, ris og vegetabilske oljer har hatt særlig stor økning. Prisen på vegetabilske oljer har allerede steget med 34 prosent fra januar 2021 til januar 2022 og sukker 20 %. For kjøtt og melk dreier det seg om 19,6 %. Prisene på korn og mais skyter også været som følge av krigen i Ukraina. Avhengig av krigens gang og sanksjonene kan prisene bli ekstremt høye.

Viktige drivere for prisen er tilgangen på mineraler og energi til framstilling av kunstgjødsel. Energiprisene fører også til høyere transportkostnader.

Etter et par tiår med noe nedgang i antall rammet av sult og feilernæring, gikk tallene opp igjen i både 2020 og 2021. Dyrere mat rammer de fattigste og folk i krigsområder først og derfor er det lett å forutsi at vi har nye sultkatastrofer på vei. Brå prisøkninger på mat og drivstoff har gang på gang utløst desperate folkelige opprør, som for eksempel under den arabiske våren i forrige tiår.

Norge følger etter

Konsumprisindeksen (KPI) for matvarer var i januar 2022 steget til 106 med 2015 som basis (100) mot totalindeksen på 117,8. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn steg i samme periode nøyaktig like mye, altså 17,8 %. Relativt sett har altså maten blitt en del billigere i denne perioden. I oktober 2021 snudde det med 3,1 % økning på en måned.

De internasjonale endringene slår også inn i Norge som importerer over halvdelen av maten vi behøver. Norge importerer omlag 55 % av alt korn som brukes til mat og fôr og all mais som brukes. Her må det legges til at egenprodusert korn i hovedsak går til fôr. Animalske produkter er Norge nokså selvforsynt med, og fisk har vi rikelig av. Eksporten av sjømat er på 3,1 millioner tonn pr år. Til sammenligning spiser vi selv 0,1 millioner tonn sjømat, altså drøyt 3 % av det som produseres her, men samtidig avhenger dette av import av fôr til både husdyr og fisk.
For både bønder, transportsektoren og dagligvarehandelen betyr økte strømpriser mye for totalutgiftene.

Hvem tjener og hvem taper?

Dagligvarekjedene kan bare sette opp prisene i butikkene og når omsetningen øker kan også fortjenesten økes. Primærprodusentene må forhandle fram nye priser og må i mellomtiden slite. Primærprodusentene har heller ikke store marginer å gå på slik som kjedene har. Grossistene, som stort sett er eid av de samme som eier dagligvarekjedene, kan også benytte anledningen til å hente ut mer.

I Norge får staten en god del av de økte energiinntektene. men også energiselskapene går godt. Equinor utbetaler rekordhøyt utbytte og aksjene styrker seg. Staten kunne teoretisk sett brukt disse pengene på gode formål, som å bedre situasjonen i landbruket, øke beredskapen og heve velferden. I praksis vil nok regjeringen Støre øse rikelig med midler over Forsvaret som allerede har problemer med å bruke opp alle bevilgningene. Dermed er det våpenindustri i inn- og utland som blir den store vinneren.