fredag, 06 12 2019

Børsene fortsetter å falle og vi er på vei inn i neste fase av krisa som startet i 2008. Oslo Børs er ikke noe unntak, og har falt under 350 poeng. En fjerdedel av papirverdiene har fordunstet siden årsskiftet. Dette er et forvarsel om at det er nå den virkelige krisebølgen vil skylle inn, også over «lykkelandet» Norge.

Lav boligbygging forsterker prisspiralen.Lav boligbygging forsterker prisspiralen.Samtidig kommer tallene som viser at aldri før har nordmenn hatt så høy gjeld som nå.

En kvart million nordmenn skylder mer enn fem ganger sin disponible inntekt. Særlig er barnefamiliene gjeldsatt til langt over pipa. Unge i etableringsfasen (25-34 år) har ei gjennomsnittlig gjeld på langt over en million kroner.

Gjeldsnivået er dermed langt høyere enn den var under jappetida før boligkrakket i 1987. Den gangen var gjennomsnittlig gjeldsbelastning rundt 125 prosent av disponibel inntekt, i 2008-2009 var den økt til 200 prosent. Prosenten har neppe avtatt de siste åra, for å si det slik. Boligprisene har økt med nesten ti prosent bare det siste året, og de fortsetter å stige. Strammere utlånsregler for bankene hjelper åpenbart ikke det døyt. Samtidig blir klasseskillet overtydelig: Unge med foreldre som er i stand til å spytte inn minst 200 000 i egenkapital får fortrinnsrett på boligmarkedet. De øvrige blir henvist til et leiemarked som også er overprisa, og der rimelige kommunale utleieboliger knapt finnes.

Gjeldsbobla

«I 2014 vil nordmenns gjeld stige til 230 prosent av lønnen. Det gjør oss svært sårbare for rentehevinger», advarte DnB Nor i januar i år. Nå som spådommen blir oppfylt lenge før tida, insisterer både DnB NOR, økonomiekspertene og eiendomsmeklerne på at det på ingen måte er snakk om noen norsk boligboble.

I utlandet derimot, venter man på at den norske bobla sprekker. Bloomberg News har i mer enn et år pekt på den dramatiske prisutviklinga og den økende gjeldsbyrden på det norske boligmarkedet.

Borgerskapets «eksperter»

Som noen vil huske, hadde Norges Bank en såkalt plan for en gradvis renteøkning i «små, men hyppige skritt» for å ta litt av lufta ut av boligballongen. Denne planen har allerede havarert i møtet med den europeiske statsgjeldkrisa. På siste rentemøte ante ikke Norges Bank hva de skulle finne på, og lot styringsrenta derfor stå på 2,25 prosent. Nå sier sentralbanksjef Øystein Olsen at renta i framtida like gjerne kan gå opp som ned. Så lenge krisa fortsetter å eskalere, går styringsrenta heller ned enn opp, og det kan bli enda mer «fristende» for folk å ta opp nye lån for å få tak over hodet.

Inkassorekord

Allerede er det mange som sliter. Inkassoforetakene mottok 2 970 100 nye saker til behandling i løpet av første halvår 2011. Det tilsvarer mer enn en inkassosak per lønnsmottaker.
«Det er ikke tidligere blitt innrapportert antall innkomne inkassosaker av en slik størrelsesorden i løpet av et halvår som for første halvår 2011», skriver Finanstilsynet.

Normal rente?

Over tid vil den kapitalistiske gjennomsnittsprofitten utgjøre et slags øvre rentetak for bankene. Men det fins ikke noe «naturlig» rentenivå.

Kreditt kommer av latinske credere, «å tro». Kreditten og rentenivået som følger er basert på tillitsforholdet mellom den som gir og den som mottar et lån. Etterspørsel, tilbud – og ikke minst tillit – kan svinge voldsomt i krisetider. Økt etterspørsel etter lån i et overprisa boligmarked kombinert med nervøse banker gjør at lånerentene raskt kan øke uansett hva sentralbanken gjør, ettersom det internasjonale banksystemet er vel så avhengig av at bankene låner seg imellom. I tillegg kommer at skatteregulering, avgifter osv. påvirker hva som til enhver tid blir ansett som et akseptabelt rentenivå.

Pengemarkedsrenta går opp

Norske banker blir påvirka av krisa i eurosonen, også de som ikke er direkte eksponert gjennom egne beholdninger av greske, italienske eller portugisiske statsobligasjoner. Av frykt for nye kreditorer og utestående fordringer som ikke lar seg innkreve (som greske statsobligasjoner), tviholder bankene stadig mer på kontantene. Og krever altså høyere rente på sine utlån. Derfor øker den såkalte pengemarkedsrenta (renta bankene betaler hverandre) og er nå på 3,1 prosent. Fokus Bank har nettopp satt opp sin boligånsrente uavhengig av at Norges Bank lot styringsrenta stå uendret.

Noen tall hentet fra Norges Bank
  • Privat forbruk har utviklet seg svakere enn anslått. Husholdningenes varekonsum korrigert for sesongmønster falt med 1,0 prosent fra juni til juli, etter et fall på 1,4 prosent måneden før.
  • Publikums innenlandske bruttogjeld (K2) steg med 6,3 prosent fra juli 2010 til juli 2011, opp fra en tolvmånedersvekst på 6 prosent i juni. Husholdningenes gjeld økte med 7,1 prosent i juli, uendret fra juni. Gjelden til de ikke-finansielle foretakene økte med 3,6 prosent.
  • Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene med 9,4 prosent fra august 2010 til august 2011, uendret tolvmånedersvekst fra juli. Realboligprisene for august, hvor KPI er brukt som deflator, var etter sesongjustering 4,7 prosent høyere enn ved forrige topp i juni 2007.