19 Nov, 2018

6 prosent dyrere trikketur. Foto: RevolusjonEtter den 1. mars 2004 betaler du 6 prosent skatt (merverdiavgift) på billetten når du reiser med buss, ferge, bane eller drosje. Det kommer naturligvis i tillegg til skatten du fra før av har innbetalt til stat og kommune for blant annet å finansiere kollektivtrafikken. Reformen er genialt blitt markedsført som et håndslag til kollektivtrafikken og kommunene. Knapt en eneste røst har hevet seg mot denne «miljøvennlige» handlinga. Noe av bakgrunnen er at momsen ikke fører til nevneverdige takst- og billettøkninger med en gang – av den enkle grunn at trafikkselskapene får en gavepakke for årets 10 siste måneder som gir de fleste betydelig nettogevinst.

Gavepakke til transportselskapene
I sitt brev til fylkeskommunene av 7. november 2003 skriver samferdselsminister Torild Skogsholm (V):
«Regjeringens forslag om å innføre merverdiavgift med lav sats (seks prosent) for persontransport, er beregnet å gi en samlet årlig gevinst for trafikkselskapenes drift av kollektivtransport med om lag 500 millioner kroner». Denne gavepakken blir dandert med lysegrønne ønsker for framtida:
«Det er på denne bakgrunn  all grunn til å vente at en del av gevinsten   (min uth. – J.St.) ved momsreformen tilfaller fylkeskommunene – i form av en årlig gevinst som gir mulighet for å planlegge og utvikle et mer attraktivt kollektivtilbud.» …

Den som lever, får se. Men tross sin kommende innsparingsgevinst i inneværende år, er det få eller ingen av transportselskapene som har satt ned sine priser fra 1. mars. Oslo Sporveier øker for eksmpel satsene på de fleste periodekortene. De fleste drosjesentralene vil legge deler av momsen på toppen av dagens satser. Konkurransetilsynet har gitt følgende vurdering til drosjenæringa: «Tilsynet tar utgangspunkt i at byrden ved en avgift i et marked med fri prissetting normalt fordeles mellom produksjons- og konsumentsiden. Dette finner også god støtte i økonomisk teori. Tilsynet anslår at byrden ved avgiften bør deles likt mellom produsent- og konsumentsiden.»

Momssystemet er skatt for folk, og «lissom-skatt» for kapitalen

For folk flest er moms noe du må betale ekstra hver eneste gang du handler en vare. Etter hvert er denne skatten også blitt lagt på de fleste tjenester. Moms er kort sagt en ekstraskatt, uten noen som helst fradragsmulighet for den vanlige forbrukeren. Dette er bakgrunnen for langvarig politisk konsensus om at persontransport og blant annet kinodrift måtte skjermes, fordi moms på disse områdene ville slå spesielt sosialt urettferdig ut.
Derfor begynner man forsiktig, med bare seks prosent merverdiavgift (mot normalt 24 prosent). Imidlertid er omsetninga innafor disse områdene enorm i form av billettsalg. Oslo Sporveier aleine frakter 162 millioner reisende i året. Med dagens billettpriser snakker vi om rundt regna 195 millioner bare i moms!

Moms er bra for noen
Merverdiavgift (eller moms) er imidlertid ikke et problem for alle. For næringsdrivende med større kapitalinvesteringer og eksterne vedlikeholdsutgifter, betyr moms for de flestes vedkommende gevinst og/eller betalingsutsettelse. Ulempen består i at de får mer administrativt papirarbeid. Når et rørleggerfirma eller en storbedrift i løpet av en periode (såkalt mva-termin) leverer varer for la oss si 10000 kroner, må det legges 24 prosent såkalt utgående moms oppå den egentlige vareprisen. Denne momsen er i prinsippet «skatt til fellesskapet». Men bare i prinsippet. For rørleggerfirmaet har kanskje kjøpt inn rør og pumper for la oss si 8000 kroner. I tillegg kommer momsen, som vil være 24 prosent inngående merverdiavgift, eller 1920 kroner. Den faktiske momsen firmaet dermed betaler til kommunekassereren er:

  kr 2400,- (24 pst utgående mva)
- kr 1920,- (24 pst inngående mva)
= kr 480,- 
(det faktiske innbetalingsbeløpet)

Hvis rørleggerfirmaet i likhet med trafikkselskapene kunne operere med 6 prosent utgående moms og 24 prosent inngående, ville det i dette tilfeldige regneeksemplet ha fått merverdiavgift tilbakebetalt fra kommunekassereren:

  kr 600,- 
(6 pst utgående mva) 
- kr 1920,- (24 pst inngående mva)
= kr (1320,-) (refundert moms fra kommunekassereren)

Fordi trafikkoperatørene nå som andre næringsdrivende AS kan motregne en lav utgående moms (6 pst) mot en høy inngående moms (24 pst), får de langt penere regnskapstall enn før. Det er derfor snarere «all grunn til å vente» at dette kan bli et politisk argument for lavere, og ikke større, tilskudd fra de bånnskrapte kassene i fylkeskommunene.
Resultatet blir ikke mer kollektivtrafikk, bare rikere transportører.

EU vil ha moms rund baut for å finansiere øst-utvidelsen
Som så ofte ellers spøker EU også her i kulissene. EU planlegger et nytt direktiv som vil legge moms på busser, som ledd i sin stadige harmonisering av avgiftene og den offentlige sektor i medlemslanda.

EUs budsjettkommissær Michaele Schreyer har tidligere uttalt at hun ønsker en harmonisert skatt som delvis flyter direkte inn i EU-budsjettet, og at merverdiavgift (moms) vil være en måte å sikre finansiering av øst-utvidelsen på. (intervju i den østerrikske avisa Der Standard, oktober 2002)

I Danmark vekker ideen liten begeistring, og trafikkoperatørene har varslet  takstøkninger på 10-15 prosent hvis direktivet blir gjennomført. I Finland og Sverige er moms på persontransport allerede innført.

Artikkelen sto i Revolusjon nr 28 våren 2004.

Personvern