Faglig
- Detaljer
- Kategori: Faglig
Regn, sludd og kulde hindra ikke flere titusener fra å møte opp og gi den reaksjonære regjeringa klar melding: Arbeidsmiljøloven skal ikke røres!
Fra streikemarkeringa foran Stortinget 28. januar. Foto: RDen politiske storstreiken samla imponerende oppslutning fra organiserte i så vel LO som UNIO og YS på nesten 200 steder på fastlandet og på Svalbard. Hver av markeringene i storbyene Oslo, Bergen og Trondheim mønstra mellom ti og femten tusen fagorganiserte.
Fagbevegelsen har vist at den har styrke nok til å tvinge regjeringa retrett, men da må makta brukes.
Men onsdagens to timer lange stormarkering til forsvar for arbeidsmiljøloven og søndagsfri er neppe nok til å stanse angrepa fra den arbeiderfiendtlige regjeringa. Streiken bør tjene som en første advarsel, der de fagorganiserte gjør det tindrende klart at den neste markeringa blir på to dager og ikke to timer, dersom arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) ikke snur.
- Detaljer
- Kategori: Faglig
LO, YS og Unio vil svare på regjeringas underminering av Arbeidsmiljøloven med en landsomfattende streik på nyåret. Det skulle bare mangle. Men planene om en to timers streik er så puslete at det i verste fall kan bli en flopp.
Økt bruk av løsarbeid er ett av regjeringas forslag til endring av arbeidsmiljøloven. Arbeidsministeren fra FrP vil gi allmenn adgang til midlertidighet i inntil 12 måneder, under dekke av at dette skal «gi flere adgang til arbeidsmarkedet». Men det blir ikke flere jobber sjøl om det blir flere løsarbeidere. Resultatet blir bare mer sosial dumping, mer rettsløshet og fritt fram for grov utbytting, spesielt av unge og av innvandrere.
- Detaljer
- Av: Jan R. Steinholt, HK-medlem og tillitsvalgt
- Kategori: Faglig
– I stedet for å være elefanten i rommet, burde LO være elefanten på brygga som valser ned streikebryteriet og sørger for full seier for havnearbeiderne.
Jan R. Steinholt, HK-medlem og tillitsvalgt. FriFagbevegelse
Bryggekonflikten, som har utgangspunkt i kampen Norsk Transportarbeiderforbund fører for tariffavtale ved Risavika Terminal i Stavanger, har nå vart i mer enn ett år. Nesten like lenge har sympatistreikene i Tromsø havn og i Mosjøen pågått.
Standhaftigheten til bryggesjauerne er imponerende. De er for tida de beste representantene for norsk fagbevegelse, og gjør meg og noen hundre tusen andre stolte over å være LO-medlemmer. Den store støtten de får fra fagforeninger, LO-avdelinger og fra fagforeninger og forbund fra hele verden, har vært viktig for å holde moralen og kampviljen oppe.
Hvorfor hyller så ikke LO dette strålende eksemplet på fagforeningsstolthet og solidaritet? Den verbale støtten fra LO sentralt er lite overbevisende. Når handling ikke følger ord, virker det snarere til å demobilisere og demotivere havnearbeiderne.
Lovlig arbeidskamp
La meg minne om at blokaden i Risavika er både legitim og tariffrettslig lovlig, det samme gjelder sympatiaksjonene i de to nordnorske havnene. Verken NHO, politiet eller andre har bestridt at det dreier seg om en lovlig arbeidskamp. Men i Tromsø er arbeidet overtatt av streikebrytere som igjen blir forsvart av et politi som arresterer og bøtelegger streikevaktene, inkludert den lokale LO-lederen.
Tidsbildet minner om arbeidskamper for hundre år sida. Men vi skriver altså 2014.
LO går stille i dørene
LO sentralt har likevel gått stille i dørene. Så stille at LO den 21. oktober, som reaksjon på at «det er forståelig at mange er opprørte og demonstrerer misnøye», så seg nødt til å komme med en særskilt uttalelse om havnearbeiderkonflikten. Her heter det blant annet at «LO har i lang tid brukt alle nødvendige politiske, administrative og juridiske ressurser for å komme fram til en løsning.» Og videre: «LO støtter selvsagt havnearbeiderne for kampen for tariffavtale i Risavika og nye rettstvister er under oppseiling. (…) Situasjonen kan synes fastlåst, og verken boikott, politiske markeringer eller rettsaker har kunnet bidra til løsning av havnetvistene.»
Dette låter mest som en dårlig skjult oppfordring til havnearbeiderne om å kaste inn håndkleet i påvente av nye domsavsigelser.
Tør de ikke utfordre?
Påstanden om at LO «(har) brukt alle nødvendige politiske ressurser» står ikke til troende. Enten har man ikke oversikt over egne ressurser, eller så råder det en alvorlig misoppfatning av hva som er politisk nødvendig. Tør ikke «verdens sterkeste fagbevegelse» vise hvor sterk den er? Uten å utfordre statsmakta og dens rettsvesen det aller minste, har Landsorganisasjonen en rekke fullt lovlige virkemidler for hånden. Tida er overmoden for å ta disse i bruk.
Sjekk verktøykassa
Det kan vel umulig være sånn at LO ønsker at havnearbeiderne skal tape kampen de fører for elementære faglige prinsipper, en kamp de dermed fører på vegne av oss alle? Hvis problemet er at LO har glemt hva den faglige verktøykassa inneholder, kan dette være noen tips til sekretariatet og juridisk avdeling:
- Politisk streik rammes ikke av fredsplikten og er lovlig. LO kunne for eksempel varsle at nye politiangrep på blokadevakter vil utløse en slik streik i Tromsø og i hele landet.
- LO kunne, i tett samarbeid med sjauerne i NTF, sørge for en massiv annonsekampanje til støtte for bryggearbeidernes rettmessige krav, som en motvekt til mediehets og NHO-propaganda.
- Sympatiaksjoner følger av ulovfestet rett, og rammes ikke av fredsplikten. For å knekke streikebryteriet bør LO umiddelbart ta ut flere medlemmer i sympatiaksjoner.
I stedet for å være elefanten i rommet, burde LO være elefanten på brygga som valser ned streikebryteriet og sørger for full seier for havnearbeiderne. Det er ikke bare mulig, det er også nødvendig for LO sin egen troverdighet og framtidige styrke.
Publisert på FriFagbevegelse 20.11.2014.
- Detaljer
- Av: J. R. Steinholt
- Kategori: Faglig
Det er maktpåliggende at fagbevegelsen bryter alle bånd til «arbeiderpartier» som sprer borgerlig ideologi og politikk i rekkene til arbeiderne og de fagorganiserte. Like avgjørende for framtida til fagbevegelsen er at den knytter politiske bånd til et revolusjonært arbeiderparti som viser seg tillit verdig.
- Detaljer
- Av: Silje Kjosbakken
- Kategori: Faglig
Den 8. oktober frifant Arbeidsretten NHO for brudd på rammeavtalen som gir havnearbeiderne fortrinnsrett til lasting og lossing. Det er ikke annet enn en klassedom. Mest hårreisende er at LOs egne oppnevnte dommere, Kjell Bjørndalen og Tove Stangnes, sørga for at dommen var enstemmig i NHOs favør. Dette gir sjølsagt NHO enda mer vann på mølla. Men, som Silje Kjosbakken understreker i innlegget nedenfor, kampen fortsetter. Tariffavtaler og ILO-konvensjonen er like gyldige som før! Red.
Bare for å legge ballen død … før det eskalerer helt.
Havnearbeiderne har ikke mistet fortrinnsretten til lossing og lasting av skip i Norges havner.
NHO og Dagens Næringsliv tror blant andre det. Sjefene i Oslo Havn KF tror også det om man skal tro visse overhørte samtaler.
Arbeidsretten har overlatt tolkning og forhandling til partene (NHO og NTF). Tariffavtaler og ILO 137 gjelder fortsatt!
- Bals(am) for Ap
- Slå ring om Arbeidsmiljøloven
- Lønnsnemnd som rutine
- Nye markeringer mot streikebryteri
- LO hever pekefingeren mot sine egne. Bør ikke heller LO-ledelsen få fingeren?
- Strålende støttemarkering for bryggesjauerne
- Ikke engang en plasterlapp …
- Havnekonfliktene handler om viktige prinsipper
- Tariff 2014: Pensjonsplaster
- Stinn brakke for bryggearbeiderne
- Støtt bryggearbeiderne!
- Innsyn og munnkurv
- Dødsstøtet for Södra Cell Tofte
- Et oppgjør mellom kjøpekraft og valgkamp
- Tillitsvalgte knebles
- Flyalarmen har gått