Krigen i Midtøsten vil gi enorme prissjokk. Tallgrunnlaget fra TBU er allerede ubrukelig som utgangspunkt for Fellesforbundets lønnskrav ved årets hovedoppgjør.
Mandag 23. mars overrekker Fellesforbundet sine krav. Det meste tyder på at de vil forholde seg til «spådommene» fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) og Norges Bank om at ei lønnsramme på litt over fire prosent vil gi reallønnsvekst. Det er i dagens situasjon en ren eventyrfortelling og en garanti for reallønnsfall.
Kaffegrut fra TBU
I de forestående tarifforhandlingene mellom LO og NHO, det vil si frontfaget representert ved Fellesforbundet og Norsk Industri, er det disse spådommene fra Teknisk beregningsutvalg som «legges til grunn». TBU kunne like gjerne ha brukt tarot-kort eller kaffegrut når de spår om prisutviklinga. Som regel bommer de, sjøl under normale forhold. Nå er forholdene alt annet enn normale.
Krigen vil skape ny krise og ekstrem dyrtid
Den groteske krigen USA og Israel fører mot Iran resulterer ikke bare i vanvittige ødeleggelser og massedrap; den vil også gi ekstrem dyrtid for arbeidsfolk verden over. Også i Norge. Virkningene ser vi allerede, men de store utslaga kommer først etter at hovedforhandlingene er over. Lønningene må trolig opp med ti prosent for å møte pris- og rentesjokket som kommer. Alternativt må det reises krav om automatisk indeksregulering når prisveksten er i ferd med å spise opp tillegget.
Skal reallønna øke, eller i det hele tatt reddes, må krava stå i forhold til den faktiske virkeligheten. Det krever at grunnplanet sparker de moderasjonsivrige LO-toppene på leggen.
Kjempehopp for petroleum og kunstgjødsel
Iran har stengt Hormuz-stredet, og verdens mektigste hær og marine har lite å stille opp med. Stenginga betyr at eksporten av olje, gass og avgjørende kjemiske produkter for produksjon av kunstgjødsel (urea, ammoniakk og svovel) har fått en alvorlig knekk. Noe som igjen betyr voldsomme prisøkninger på blant annet drivstoff og mat. De første tegna viser seg allerede. Oljeprisen bykset raskt opp til over hundre dollar fatet (159 liter), og pumpeprisen er raskt på vei opp mot 30 kroner literen. For flybensin og andre raffinerte oljeprodukter er prisstigninga enda større.
Høyere olje- og gasspriser driver også strømprisen i været, takket være det geniale europeiske strømmarkedet der den dyreste kilowatten setter spotprisen. Til sammen betyr dette dyrere drivstoff, dyrere strøm og dyrere kunstgjødsel. Som igjen betyr en voldsom kostnadsøkning for landbruket og all transport. Resultat: Enda dyrere mat og høy inflasjon.
Prisanslagene må dobles
20 prosent av verdens olje og gassforsyning er nå innelåst i Persiabukta som følge av krigen. I lys av de forventa sjokkeffektene for internasjonal økonomi og handel har TBU «oppjustert» sitt tidligere anslag for prisveksten fra 3 prosent til 3,2 prosent. Ikke med 3 eller 5 prosent, men med fattige 0,2 prosent! Dette mens resten av Europa forbereder seg på høy prisvekst og høyere renter. EU har avskåret seg sjøl fra russisk gass og dermed satt seg sjøl i ei håpløs knipe. Det er ikke sikkert at en tiggergang fra Brussel til Moskva vil hjelpe, for Russland har ruta om store deler av sin naturgassproduksjon til asiatiske markeder.
Oljeprisen har steget til 120 dollar fatet etter de siste angrepene på gassanlegg i Iran (South Pars) og Qatar. Det vil ta måneder og kanskje år før disse anleggene lar seg reparere. Sjøl om krigen raskt skulle bli avslutta, noe det er lite som tyder på, så vil prisene holde seg langt over det tidligere nivået på under 70 dollar. Det betyr en enda høyere inflasjon som spiser opp lønnstillegget lenge før du i det hele tatt har fått det. Også de gjentatte løftene om rentekutt fra Norges Bank er på vei ut av vinduet.
Gir enorm ekstraprofitt
Med unntak for bygg og anlegg, er det store investeringer og «gode tider» for det meste av industrien. Krigseffekten på økonomien gir stor ekstraprofitt for olje- og gassindustrien, på kort sikt også for kunstgjødselprodusenten Yara. Dessuten for våpenfabrikkene. Ei fortsatt svak norsk krone gir ytterligere ekstraprofitt til eksportindustrien. Parallelt med dette har lønnsandelen gått jamnt nedover i mange år på rad.
Direktørsjiktet fikk ti prosent i lønnsøkning i fjor, viser tall fra TBU. De fagorganiserte ble for det meste avspist med småpenger som knapt har holdt stand mot inflasjonen. Nødvendighetsvarer har blitt mye dyrere enn gjennomsnittet for konsumprisindeksen viser. De med store boliglån gikk på nye netto tap på grunn av ei boliglånsrente på godt over fem prosent. Moderasjonslinja betyr mer fattigdom for folk flest og fortsatt festrus for rikingene.
Sett en rød strek som utløser indeksregulering
Angrep på levestandarden må møtes med klassekamp. Alt annet er klassesvik. Situasjonen er ekstraordinær. Det krever ekstraordinære tiltak fra en fagbevegelse verdt navnet sitt.
Kravet må være høye kronetillegg som svarer til minst det dobbelte av prisveksten TBU «legger til grunn». Det må dessuten settes en rød strek som enten utløser nye tarifforhandlinger eller helautomatisk indeksregulering fra samme øyeblikk som prisstigninga passerer for eksempel fire prosent.
Indeksregulering betyr at når levekostnadsindeksen (prisene) overstiger et visst nivå (den røde streken), skal lønningene automatisk heves prosentvis like mye. Dette er en modell som ble brukt i tiåra etter forrige verdenskrig. Nå er tida inne for å gjenopplive den.
