Ikke rør sjukelønna! 8. mars i Oslo 2026. Foto: R
Sjukelønnsordninga er nok en gang kommet under kraftig press.
Før denne kom i 1978 hadde de aller fleste såkalte funksjonerer lønn under sjukdom som del av sine avtaler. Retten blei da utvida til å gjelde alle. Flere tariffområder har også beholdt rett til sjukelønn i sine avtaler, bla. i offentlig sektor. Innskrenkninger av sjukelønn vil derfor i praksis i første omgang ramme arbeiderklassen i privat sektor.
Venstre har i lang tid gått til angrep på retten til lønn under sjukdom som ledd i partiets rolle som spydspiss mot rettighetene til arbeiderklassen. I det siste har også flere sentrale politikere i Høyre gått inn for kutt i sjukelønna, for eksempel reduserte ytelser og karensdager etter svensk mønster. Høyres forslag har blitt imøtegått fra bla. LO, Rødt, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet!
Også Ap vil straffe sjuke
Det har gått under radaren at også Arbeiderpartiet angriper sjukemeldte. Dette gjør de til tross for at partiet i valgkampen framstilte seg som garantist for dagens ordning. Arbeiderpartiet går fram på et litt mer finurlig vis enn Venstre og Høyre. DNA retter ikke direkte angrep på retten til full lønn under sjukdom. Partiet satser i stedet på å gjøre det mest mulig ubehagelig for sjukemeldte på andre måter. 12. desember i fjor kom regjeringa med flere forslag som gjør sjukelønnsordninga til noe helt annet enn den har vært fram til i dag. Både endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven sendes nå på høring med høringsfrist 15. mars. Høringsutkastet inneholder ytterliggående innstramminger som i realiteten setter de sjukemeldte under kontroll og administrasjon i enda sterkere grad enn i dag.
Bærer preg av rein straffeeksersis mot de sjukemeldte
Flere forslag har preg av rein straffeeksersis mot de sjukemeldte. Det er svært inngripende å kunne tilsidesette den enkeltes arbeidsavtale gjennom å pålegge annet arbeid enn det som står i avtalen. Det er også mildt sagt juridisk tvilsomt. Å gjøre gradert sjukemelding til hovedregelen er også et ytterliggående grep all den stund bare en fjerdedel av alle sjukemeldinger i dag er graderte. «Graderte sjukmeldingar skal vere hovudregelen – ikkje unntaket – ifølge helseminister Jan Christian Vestre (Ap). – Dette er tiltak som skal bidra til ei friskare befolkning», seier han. Også arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng hiver seg på og hevder at «i mange andre tilfelle er fråvær frå arbeid ein årsak til at du kan bli sjukare». Statsrådene presterer altså å hevde at manglende rettigheter for sjukemeldte vil føre til ei friskere befolkning! Snakk om å snu ting virkelig på hodet.
Forslaget er også livsfjernt ved at det ser bort fra at det i veldig mange jobber ikke er mulig å være gradert på jobb. Videre misbrukes gradert sjukemelding allerede i dag i stor stil. Mange bedrifter syntes det er vanskelig å finne passende arbeid til de delvis sjukmeldte, og samtidig få uttelling for lønnsutgiftene. NAV-refusjonen brukes som lønnstilskudd til delvis sjukmeldte. Allerede nå kan arbeidsgiver «i god dialog» med den delvis sjukmeldte bestemme hvor mange timer vedkommende må være på jobb for at det skal svare seg. Hvis du er 50 prosent sjukmeldt kan du for eksempel likevel få beskjed om å arbeide full dag, hvis sjefen mener du bare yter 50 prosent. NAV betaler halve lønna og arbeidsgiver resten.
Det er ikke mange motstemmer i mediene. I kommentariatet er «alle» enige om at sjukefraværet er altfor høyt og at dette er et kostbart samfunnsproblem som man må finne en løsning på. Hysteriet har ikke noe grunnlag i fakta. Sjukefraværet har på ingen måte eksplodert. Det har vært ganske stabilt i flere år. Videre er det jo slik at høy yrkesdeltakelse nødvendigvis vil gi høyere sjukefravær.
Kan stoppes hvis LO vil
Det må tas et oppgjør med premisset om at lavere fravær er bra. Lavt sjukefravær er typisk for land der sjukdom fører til arbeidsledighet. Det pekes ofte på at Sverige og Danmark har lavere fravær enn Norge. Der er det jo de langtidssjukemeldte som betaler prisen. Er det slik Arbeiderpartiet vil ha det, også i Norge?
Fagbevegelsen kan stoppe dette om den vil. I høringsrunden må forslaga avvises kontant. Hvis ikke det får regjeringa til å snu, må generalstreik tas i bruk, som det blei gjort mot foreslåtte endringer av arbeidsmiljøloven i 2015. Fagbevegelsen må vise vilje til å bruke makt mot forslag som skrur klokka tilbake, også når de kommer fra Arbeiderpartiet.
Artikkel fra Revolusjon nr. 68, våren 2026.
