Sånn så det også ut, i starten. De planlagte angrepene på Arbeidsmiljøloven ble reversert og de norske styrkene ble trukket ut av Irak.
Men så? LO måtte i 2006 føre beinhard kamp for å slå tilbake Bjarne Håkon Hanssens angrep på sjukelønnsordninga, angrep som nærmest var en kopi av Bondevikregjeringas ditto. Gerd-Liv Valla fortjener honnør for at hun frontet motoffensiven som tvang Hanssen i kne.
Seinere har vi, med de rødgrønne ved roret, fått et råttent pensjonsforlik og en deformert AFP (som vi dessuten har betalt for tre ganger). De offentlige pensjonsordningene og uførepensjonen står i overhengende fare for å bli kvestet på samme vis.
I utenrikspolitikken har de rødgrønne gjennomført en rekke opptrappinger av den imperialistiske krigsinnsatsen i Afghanistan. I dag hærtar flere norske soldater landet enn tilfellet var under Bondevik.
Og nå skal altså tjenestedirektivet tvinges på oss, til tross for Soria Moria-løftene om at «Regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping». Dette skjer i total forakt for en lang rekke LO-forbund, ikke minst HK, som skarpt har motsatt seg dette direktivet for arbeidsflyt og sosial dumping, og som har krevd at regjeringa bruker reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen.
Stoltenberg «garanterer» at direktivet ikke vil føre til sosial dumping eller undergrave de kollektive avtalene. LOs ledelse later til å ta lovnadene for god fisk. At en norsk statsminister skal garantere hva EF-domstolen avgjør i framtida er mildt sagt oppsiktsvekkende. Stoltenberg kunne like gjerne ha garantert sol for alle i hele fellesferien.
Implementering av de europeiske kapitalistenes tjenestedirektiv i norsk lovverk skjer på tross av at et flertall av statsrådene er EU-motstandere. Et hovedansvar for sviket ligger sjølsagt på EU-motstanderne i Arbeiderpartiet, men de har ikke skylda aleine. Statsrådene fra SV og Sp følger med på ferden, men vasker sine hender ved å ta dissens i stedet for å stille ultimatum.
Påstanden om at dette er ei regjering som arbeider med oss og ikke imot oss, har vist seg å være en myte. På den forestående LO-kongressen og i flere forbund vil det antakelig bli foreslått bevilgninger til de rødgrønnes valgkamp. Skulle dét få gjennomslag, er det ikke bare snakk om å kaste bort medlemmenes penger, men dessuten et politisk signal om at fagbevegelsen finner det helt i orden at vi blir tråkka på, bare det ikke er Høyre og FrP som gjør det.
Vi trenger representanter som står til tjeneste for oss, ikke politikere som tjener kapitalens direktiver.
Jan R. Steinholt
medlem av representantskapet i LO i Oslo (HK)
-
Innlegg publisert i HK-nytt nr 10-2008. HK-nytt er medlemsblad for Handel og Kontor i Norge.