Profittene er eventyrlige, mens lønnstillegene er lavere enn snittet for de siste ti åra. Ikke rart at borgerklassen fryder seg!

«Det eneste som kan hinde borgerskapet i å le seg skakke på vei til og fra banken i 2006, er at arbeiderklassen tar igjen så det monner i de forbundsvise oppgjørene og i de lokale lønnsforhandlingene», skrev Revolusjon i en tariffkommentar våren 2006.

Boomen fortsetter, mens LO preker moderasjon

2006 ble eiernes år

Men dette skjedde i beskjeden grad. Og nå ler borgerskapet åpenlyst, etter at de frekt beskyldte bygningarbeiderne for grådighet under den kortvarige streiken i byggfaga. - 2006 ble eiernes år i næringslivet, skriver Aftenposten den 2. januar . - Tidene er svært gode, likevel ser lønnsveksten ut til å bli godt under gjennomsnittet for de siste ti årene, melder avisa tilfreds.

Sjøl i den feberhete verftsindustrien ligger tilleggene på under fire prosent, godt under den gjennomsnittlige lønnsveksten i åra 1996-2005. I deler av denne perioden var industrien sterkt kriseramma.

På helsa løs for feite kapitalister

For å friske på hukommelsen, minner vi om at de sentrale tillegga som LO-toppen «kjempet» fram var på henholdsvis kr 1 og kr 1,50 i timen for de med og uten lokal forhandlingsrett. Igjen ser vi hva som kommer ut av moderasjonslinja og klassesamarbeidspolitikken: kapitalistene blir så feite at det går på helsa løs. Om ikke av andre grunner, kunne kanskje LO-pampene reise lønnskampen for å avverge at kapitalistene fråtser seg til døde?

Børsraketter og dumping

En refleks av industriprofitten er den eventyrlige kursutviklinga på Oslo Børs i året som gikk: aksjene vokste på seg 32 prosent og det ble satt talløse omsetningsrekorder.

Borgerskapet gleder seg spesielt over at den gode tilgangen på utenlandsk arbeidskraft har stagget lønnsutviklinga til tross for en høykonjunktur uten sidestykke. På godt norsk: sosial dumping.

I stedet for å dumpe lønningene, er det på høy tid å dumpe både moderasjonslinja og borgerklassen.