fredag, 06 12 2019

LOs holdning er avgjørende for om regjeringa legger ned veto mot EUs forslag til tjenestedirektiv. Det er derfor en delseier når representantskapet krever mer konsekvensutredning.

Stopp Bolkestein (Tjenestedirektivet) Presset fra en lang rekke fagforbund, partier og andre organisasjoner har ikke vært uten resultat. På sitt representantskapsmøte den 27. februar krevde LO enstemmig mer utredning og en konsekvensanalyse:
«LO krever at Regjeringen foretar en grundig konsekvensanalyse av hvilke virkninger tjenestedirektivet vil få i Norge med henblikk på arbeidsrettslige spørsmål og aktuelle tiltak mot sosial dumping samt mulighetene for å løse samfunnsmessige oppgaver gjennom offentlig sektor.

LO forutsetter at tjenestedirektivet sendes ut til ny og endelig høring etter at konsekvensanalysen er offentliggjort og før Regjeringen tar standpunkt til direktivet», sier representantskapet blant annet i sin uttalelse.

Dette var et bra vedtak sett i lys av LO-toppens mislykka forsøk på å kuppe gjennom et ja til direktivet den 20. november i fjor.

Sekretariatet innstilte den gangen på at «LO vil ikke kreve at Norge benytter reservasjonsretten (veto)». LO i Oslo sammen med flere fagforeninger stilte opp i protestmarkering mot et «simpelt kuppforsøk fra administrasjonen i LO», som leder i LO i Oslo Kleiv Fiskvik, sa i sin appell.

Vedtaket i representantskapet er et kompromiss mellom forbund som sier klart nei til direktivet, de som er mer avventende og det delvis positive Fellesforbundet. Men likevel såpass klart at det legger nytt press på regjeringa, ikke minst på SV og Sp.

Verre enn originalen

Det utvanna Tjenestedirektivet (TD) er et råttent kompromiss mellom ultraliberalistene og sosialdemokratene i EU, som er laget for å dempe protestbølgen i Europa uten at essensen i direktivet er endret en tøddel. Det er fortsatt et direktiv for liberalisering, privatisering og sosial dumping, bare i mer ullen form enn Kommisjonens opprinnelige språkdrakt.

Faktisk er det reviderte direktivet enda verre enn det første utkastet, ifølge jurist Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø. Han har foretatt en systematisk sammenlikning av direktivet som ble vedtatt i desember i 2006 og utkastet til direktiv fra 2004. Ørebech mener det er en myte at direktivet er forandret til det bedre i prosessen fra 2004 til 2006, slik mange av fagtoppene hevder.

– Generelt vil jeg si at det vedtatte direktivet er mer vidtrekkende og overfører mer beslutningsmyndighet fra nasjonene til EU enn utkastet fra 2004 gjorde. Unntakene og omformuleringene som mange i fagbevegelsen har lagt vekt på for å godta direktivet, rokker ikke ved den realiteten, sier Ørebech til avisa Klassekampen 22.02.07.

Kampen fortsetter

Noen av de groveste formuleringene i Kommisjonens opprinnelige forslag er tatt ut, og i stedet overført til andre direktiver. Ikke før var helsetjenester tatt ut av Tjenestedirektivet, før det ble åpnet for et nytt direktiv eller forordning om «mobile helsetjenester». TD er et såkalt rammedirektiv som kan utvides og konkretiseres på et seinere tidspunkt, og hvor fortolkninga av uklarhetene blir overlatt til kapitalens fortolkere i EF-domstolen. Det som  står skrevet i direktivet i dag, vil dermed garantert bli innskjerpet i framtida. Kommissær for Det indre marked og tjenester (som nå er blitt tilføyd i hans tittel) Charlie McCreevy har gjort det klart at å få direktivet vedtatt bare er et første skritt.

Med andre ord: Kampen mot tjenestedirektivet fortsetter!