mandag 28 november 2022

fellesforbundet roseDet er gunstigere vilkår for lønnskamp enn på mange år. Men Fellesforbundet og frontfaget vil ikke ha lønnstillegg som hemmer profitten.

LO-toppene snakker om at folk skal få mer i lommeboka, men de vil ikke hente inn igjen realløna vi tapte i fjor. Opprøret mot frontfagmodellen vokser i styrke.

Representantskapet i LO vil ha forbundsvise oppgjør og krever økt kjøpekraft på vegne av frontfaget. Men uten kompensasjon for det vi tapte på det råtne oppgjøret i 2021! Det sier seg sjøl at det regnestykket ikke går opp. Samtidig har borgerskapets direktører i nesten alle bransjer sikra seg heftige lederbonuser.

Med unntak av hotell-, restaurant og reiseliv går de fleste bransjene så det suser, og det er flere ledige jobber enn på mange år. Fra en negativ vekst i 2020 ble veksten for fastlandsøkonomien i 2021 på 4,2 prosent. I energisektoren offshore og på land har det som kjent vært bonansa.  «Vi har hatt moderate oppgjør, mens mange bedrifter tjener veldig godt», sa forbundsleder Jørn Eggum i ei pressemelding i januar. – Folk skal få mer i lommeboka, lovte han. Men bare hvis bedriftene har «rygg til å bære det», la han til. Og det kapitalen og kraftbaronene stjal fra oss i fjor, vil han ikke kreve tilbake. «Spist er spist», ifølge forbundslederen. Spist av kapitalen fordi fagtoppene ga vekk kakestykket, glemte han å føye til.

Prisene stiger mer enn lønna

Prisveksten fra 2020 til 2021 var på 3,5 prosent. Det er denne prisindeksen som er grunnlaget når en sammenligner lønns- og prisvekst i forbindelse med lønnsoppgjøret. De ekstreme strømprisene er en hovedårsak til prishoppet. Fra desember 2020 til desember 2021, økte elektrisitetsprisen med 15,9 prosent.

Mellomoppgjøret i 2021 mellom LO og NHO la i utgangspunktet opp til et minusoppgjør for mange uten lokal forhandlingsrett. Nå er det klart at fallet i reallønna blir enda mye større enn dette. Nedgangen har ikke vært større etter andre verdenskrig!

Også tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at det har vært en reallønnsnedgang for store grupper i fjor. Industriarbeidere, statsansatte og kommuneansatte har hatt nedgang i kjøpekraften, mens spesielt ansatte i varehandelen har opplevd vekst i reallønna. Mye av dette skyldes imidlertid bonuser og ikke stabile lønnstillegg. Det kan dermed fastslås at fjoråret betydde en reallønnsnedgang for de aller fleste. Ikke så rart når «LO krevde null og godtok enda mindre», som vi skreiv da oppgjøret var klart i april i fjor.

Ramma for fjorårets lønnsoppgjør var 2,7 prosent før fratrekk for «overheng» og lønnsglidning, mot en anslått prisvekst på 2,8 prosent. Prisveksten i fjor var imidlertid hele 5,3 prosent, der 3,2 prosent skyldes strømprisene aleine. Dermed forsvant mer enn hele tarifftillegget bare i ekstra strømutgifter.

Tapet må hentes inn!

Arbeidskrafta vår er lagt ut på billigsalg allerede før forhandlingene med NHO starter. Ulike forbund i og utenfor LO krangler om hvem som bør få minst tarifftillegg for ikke å velte frontfagsmodellen. Det er en absurd diskusjon som ikke hører hjemme i en virkelig fagbevegelse. Men det avslører at frontfagmodellen er under kraftig press, også innad i LO. Unio, som organiserer lærere og sjukepleiere, er enda tydeligere og sier at nok er nok. Tall fra TBU viser at lærerne var blant de aller største lønnstaperne i fjor. Aldri har staten hatt bedre «råd» til å øke lønningene i offentlig sektor, takket være ekstreme inntekter fra oljenæringa og den statseide kraftbransjen med Statkraft i spissen.

Tapet må sjølsagt hentes inn igjen, samtidig som strømpriskarusellen, varsla renteøkninger og kraftig økte matvarepriser gjør det nødvendig med tosifra tillegg for å unngå reprise fra i fjor. For å sikre mot nye strømsjokk, er det også nødvendig med automatisk indeksregulering av lønna når prisene stiger mer enn forutsatt.

Et sånt krav kommer ikke fra LO-pampene. Fagbossene er mest opptatt av konkurranseevnen til bedriftseierne og følger de håpløst lave prisvekstanslagene fra Norges Bank og Teknisk beregningsutvalg (TBU). «Gitt utviklingen i internasjonal økonomi og ekstrempriser på strøm nasjonalt vinteren 2022, kan det være utfordrende å skape forståelse for det anslaget TBU vil komme med for prisveksten forut for 2022-oppgjøret», sier forbundsledelsen i Fellesforbundet. Det har den i hvert fall rett i.

Likte du det du leste? Vipps noen kroner til Tidsskriftet Revolusjon #114366 eller bruk Donér-knappen nedenfor.

Tusen takk for bidraget!

Bli abonnent i dag for bare kr 100,-