16 april 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

Fra markeringa foran Stortinget 26. august 2021. Foto: RevolusjonFra markeringa foran Stortinget 26. august 2021. Foto: Revolusjon

26. august gikk bygningarbeiderne i Oslo til politisk streik med ett tydelig krav: Forbud mot bemanningsbyråene nå!

Bemanningsbransjen har mangedobla sin omsetning de siste 10-15 åra. Det har gått hånd i hånd med at de store entreprenørene har kutta ned på fast ansatte og satsa på innleie. Det er billig og fleksibel arbeidskraft, gjerne på nulltimerskontrakter, som er innsatsfaktoren når store anbud og offentlige oppdrag skal vinnes. Historiene er mange om hvordan også offentlige selskaper som Statsbygg bruker innleid arbeidskraft.

Før år 2000 hadde arbeidskontorene, det som i dag er NAV, monopol på utleie av vikarer. De skulle brukes til å fylle ledige vikariater og ved sjukdom, ikke til å fortrenge fast ansatte. Med Blaalid-utvalget og seinere Vikarbyrådirektivet blei det fritt fram for bemanningsbransjen. Det er en bransje som har oppvist stor kreativitet i å omgå eller bryte alle mulige regler om arbeidstider, pauser, ferie og pensjoner. 10, 12 og 14 timers arbeidsdager er her normalen, ikke unntaket. De som organiserer seg, risikerer å få sparken – eller rett og slett ingen oppdrag.

Flere ansatte i bemanningsbyråene deltok likevel i streiken. Det var modig gjort. Leder i Bygningsarbeidernes fagforening i Oslo, Joachim Espe, understreket at streiken ikke er retta mot arbeiderne som jobber for bemanningsbyråene, tvert imot er den et uttrykk for solidaritet med dem i kampen for lønn og forutsigbare arbeidsvilkår.

Mellom 2007 og 2017 har bemanningsselskapene åttedobla sin omsetning innen bygg og anlegg. I samme periode har organisasjonsgraden i byggfaga falt som en stein. I Oslo-regionen er den nå på bare 11 prosent.

Vikarbyrådirektivet blei innført i Norge i 2013 tross massiv motstand i fagbevegelsen. Direktivet alminneliggjør vikarbyråene som arbeidsgivere. Motstanderne hevda at direktivet ville presse fram endringer i Arbeidsmiljøloven (§ 14–12) som tidligere satte strenge vilkår for bruk av innleie. Nettopp det har skjedd gjennom flere lov- og forskriftsendringer som er tilpasset EØS-avtalens vedlegg om arbeidsforhold, hjemlet i flere EU-direktiver.

Et generelt forbud mot bemanningsbyråer er forbudt etter EØS-avtalen. Men avtalen åpner for å forby innleie av visse arbeidstakergrupper eller på visse områder «når viktige samfunnshensyn tilsier det». Toppene i Fellesforbundet og i Ap strekker seg derfor bare så langt som til et midlertidig innleieforbud i Oslo og rundt Oslofjorden, i håp om at EØS-tilsynet ESA går med på det. Det vil naturligvis være en delseier. Men bygningsarbeidernes krav om et forbud mot utleiebyråene står fast. Som en av bygningsarbeiderne fra Trøndelag sa det på demonstrasjonen: – Dette gjelder ikke bare Oslo, uvesenet finnes også hos oss.

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre