Etter lange forhandlinger og mekling på overtid, er resultatet i det samordna hovedoppgjøret klart. Det gir lite å juble for.
I to av de fire hovedstridsspørsmålene har NHO gått av med seieren. I de to siste kan LO skilte med en halv seier.
Krava som LOs representantskap reiste i februar var svært beskjedne etter år med store profitter i industrien. Tre av de fire krava handla om å lappe på urettferdigheter og smutthull i eksisterende avtaler, mens det siste dreide seg om økt kjøpekraft til alle.
Vi kommer tilbake med en grundigere vurdering av oppgjøret, men her er en foreløpig fasit.
- AFP og slitertillegg LO skulle i tariffoppgjøret 2018 «videreutvikle AFP i privat sektor ved tetting av hull for de som faller fra og sikre nivået på ytelsene til sliterne. For å sikre sliterne krever LO forlenget kompensasjonstillegg i AFP‐ordningen og et eget tillegg for slitere ved tidligavgang».
Resultat: Her ser det ut til at LO har lyktes med å tette noen av hullene som gjør at mange som blir sjuke eller mister jobben et år eller to før de fyller 62, har mista retten til AFP. Det er enighet om at ordninga skal videreføres, men den skal bli en kombinert privat og offentlig AFP. AFP skal utredes på nytt før mellomoppgjøret 2019.
Retten til inntekt ved siden av blir kraftig innsnevra.
Ideen er at en ny versjon av AFP skal bankes ved mellomoppgjøret i 2019, uten at medlemmene får si sin mening gjennom uravstemning.
Et slitertillegg blir innført, men det skjer ved at Sluttvederlagsordningen blir skrota. NHO skal være med på å utforme den nye ordninga, for deretter å trekke seg ut av den. - Tjenestepensjon (OTP). Her krevde LO «pensjonsopptjening fra første krone» for alle.
Resultat: Her har ikke LO fått en smule. Full seier for NHO. - Reise, kost og losji (RKL): «LO krever nødvendige endringer i Industrioverenskomsten som sikrer at arbeidsgivere ikke kan velte utgifter til reise, kost og losji for arbeidstakere som sendes på oppdrag over på den enkelte arbeidstaker. Løsningen skal ivareta målsettingen ved allmenngjøring.»
Dette er et krav som i utgangspunktet omfatter Fellesforbundet, spesielt Industrioverenkomsten og Renholdsoverenskomsten. Hele eller deler av disse overenskomstene er allmenngjorte. Bakgrunnen for at RKL i det hele tatt er en sak ved oppgjøret, er krav fra ESA (som overvåker EØS-avtalen) om å tilpasse overenskomsten for å bringe RKL-delen i samsvar med utstasjoneringsdirektivet fra EU. Det betyr i klartekst å vanne ut retten til full utgiftsdekning for utenlandske arbeidere sånn at avlønninga begrenses til direktivets minstebestemmelser.
Resultat: LO har klart å begrense omgåelsen av reisebestemmelsene i form av postkasseselskaper, og det er bra. Men det er ingen øvrige begrensninger på bruk av innleie og bemanningsselskaper, noe NHO gleder seg over. Dekning av reiseutgifter ser delvis ut til å være sikret, mens dette er tvilsomt når det gjelder kost og losji.
Sett under ett er dette trolig bare en delseier for LO. Formuleringer som at overenskomstens bestemmelser gjelder «så langt det er mulig», lover ikke godt. - Lønnskrav: «LO krever økt kjøpekraft til alle. Kravene til lønn skal fremme likelønn, bekjempe lavlønn samt sikre garantiordningene.»
Resultat: 1 krone i generelt tillegg og ei ramme på latterlige 2,8 prosent. Noen lavtlønnsgrupper får 2,50 i timen. For de som bare får det generelle tillegget på ei krone, som ikke har lokal forhandlingsrett og heller ikke får noe fra de forbundsvise tilpasningsforhandlingene, er dette et regelrett lønnsnedslag.
Bakgrunn
- Representanskapets tariffpolitiske uttalelse
- Vurderinger rundt rammen, hovedoppgjøret 2018 (NHO)
- Forhandlingsprotokollen fra riksmeklerens møtebok