Vårens hovedoppgjør kan ende med storkonflikt. Det handler om lønn etter et år med regelrett nedgang i kjøpekrafta, og det handler om å redde stumpene av pensjon og AFP.
Fellesforbundet vil legge føringene. EØS-avtalen legger på sin side føringer for Fellesforbundet.
Representantskapet i LO bestemte den 27. februar å gå for et samordna oppgjør, men med forbundsvise tilpasninger. Faren er stor for at Fellesforbundet og resten av LO går inn i striden om lønn, pensjon og allmenngjøring med en arm på ryggen.
Det pleier å være gode grunner til at tariffoppgjøret bør skje forbundsvist og ikke samordna. Forbundsvise oppgjør som trosser «ramma» pleier å gi bedre uttelling, mens samordna oppgjør gjør det lettere for fagpampene å overkjøre medlemmene. Men i en situasjon der pensjonsordninger og AFP er i spill, finnes det også gode argumenter for samordning. Flere forbund, blant andre Handel og Kontor, har tatt til orde for et samordna oppgjør for å samle maksimal styrke inn i forhandlinger om pensjon.
Fellesforbundet ville imidlertid ha et forbundsvist oppgjør hvor de krever tariffesting av tjenestepensjonen og videreføring av tariffestet AFP.
– Aldri, aldri, aldri. Njet! Da tar jeg heller storkonflikt, var svaret på pensjonskravet fra Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. – Fellesforbundet kan ikke forvente både høyere lønn og bedre tjenestepensjon, fastslo han da han la fram konjunkturrapporten sist i januar. En rapport som viser solid profittøkning.
LOs representantskap bestemte segfor et kompromiss der flertallets ønske om samordning gir rom for forbundsvise tilpasninger. Det siste for å imøtekomme «frontfaget» Fellesforbundet, som pleier å få viljen sin. Fellesforbundet går inn for en individuell pensjonskonto og ikke en kollektiv tjenestepensjonsordning slik som andre forbund vil ha.
Sist, men ikke minst setter EØS-avtalen og overvåkingsorganet ESA sin overprøving av tariffavtaler Fellesforbundet i knipe. Forbundet forhandler med Norsk Industri (NHO) om hvordan Industrioverenskomstens 110 år gamle klausul om at reise, kost og losji (RKL) er en del av lønna skal omformuleres. For det krever nemlig ESA. Fellesforbundets forbundsstyre understreker at «kravene knyttet til grunnlaget for allmenngjøring og Industrioverenskomstens reisebestemmelser må sikres ivaretatt uavhengig av oppgjørsform».
ESA har overprøvd høyesterettsdommen som i 2013 slo fast at også utenlandske arbeidere skal ha RKL dekket. 25. oktober 2016 sendte EFTAs overvåkingsorgan, ESA, formelt varsel om sak mot den norske staten med påstand om at allmenngjøring av Industrioverenskomsten, Fellesoverenskomsten for byggfag og Renholdsoverenskomsten var i strid med utstasjoneringsdirektivet. Og dermed i strid med EUs prinsipper som gjennom EØS-avtalen er gjort til norsk forrangslov.
Alarmen gikk i toppen av Fellesforbundet og Arbeiderpartiet. At EU-regler kan overkjøre norske tariffavtaler som følge av EØS-avtalen har de jo iherdig nektet for. Bare på den måten kan de unngå at kravet om oppsigelse av EØS-avtalen sprer seg som ild i tørt gress også i det største forbundet i privat sektor.
For Norsk Industri er noen kroner i lønnstillegg en god investering for å få forsikringer om EØS-lydighet.
Forbundsledelsen tør ikke la Høyesterett prøve spørsmålet på ny. Da er sjansen stor for at retten ville fastholde sin tidligere dom, bare for i neste omgang å bli overprøvd av EFTA-domstolen. Det kunne bli en ny faglig-politisk bombe under EØS-avtalen.
Bare det å si seg villig til å forhandle om kjernepunkter i tariffavtalen, er ei linje for å legge seg på rygg. Det som nå står for døra, er kreative omformuleringer for å tilfredsstille ESA. Her har Fellesforbundet gjort seg sjøl til lett bytte: «Partene forutsetter at de tiltak som iverksettes ikke skal komme i konflikt med relevante problemstillinger knyttet til personvernet, og at de ligger innenfor rammene av Norges EØS-forpliktelser.» (Protokolltilførsel i Industrioverenskomstens fellesbilag 8.)
Toppen i Fellesforbundet og LO/Ap er nødt til å finne en løsning på allmenngjøring av RKL som gir inntrykk av at ordninga består for utenlandske arbeidere, men uten å trosse ESA og dermed EØS-avtalen. For å tilpasse seg EØS-diktat vil forbundsledelsen og LO trygle NHO og Norsk Industri om å gi noen smuler for å tette noen hull i en AFP-ordning som lekker som ei sil. At de fagorganiserte har betalt for den et par-tre ganger allerede , spiller neppe noen rolle.
For Norsk Industri er noen kroner i lønnstillegg en god investering for å få forsikringer om EØS-lydighet. Lier Hansen har varslet «tøffe tak» om innleie, og ordningene for kost og losji, ifølge ANB. Norsk Industri og NHO vet at de har ESA og EØS-avtalen på sin side.
«EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen står fritt til å tolke EØS-avtalen i strid med hva norsk Høyesterett og Grunnloven sier.» Det er ingen hvem som helst som sier dette, men høyesterettsadvokat og forhenværende avdelingsdirektør nettopp i ESA, Per Andreas Bjørgan. Det har han uttalt til både Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg og til ABC Nyheter.
Altså også Grunnloven. Som noen vil huske fortalte Jonas Gahr Støre LO-kongressen hvordan EØS-problemet kunne «fikses» ved at ILO-konvensjoner ble tatt inn i Menneskerettsloven og gis forrang over EØS-loven. Det var rein bløff.
Etter den berykta høyesterettsdommen mot havnearbeiderne, vet vi allerede at EØS-avtalen trumfer tariffavtaler. I år kan ESA også være med på å avgjøre oppgjørsformen.